Da jeg besøkte Göteborg, bodde jeg hos Rikke. Hun har en nydelig leilighet i et veldig hyggelig område, og jeg koste meg virkelig mens jeg var der. Rikke og jeg har kjent hverandre i over ti år, så når vi er sammen, føles det som et gammelt ektepar – på den gode måten.
Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det skjedde to ting som fikk meg til å stusse litt. Rikkes leilighet går over to etasjer, med kjøkken og spisestue oppe og soverom og TV-stue nede. Jeg sov på en madrass rett ved trappa, og en av de første kveldene hørte jeg flere rare lyder og et høyt dunk, som hørtes ut som det kom fra kjøkkenet. Jeg tenkte det bare var kjøleskapet/oppvaskmaskinen/snømannen som bråkte og sovnet igjen.
Neste morgen da vi skulle skjære grapefrukt og åpnet skuffen med knivene, lå alle med bladet opp. Rikke pleier alltid å legge dem med bladet ned, og hun fortalte at det hadde skjedd før – flere ganger, faktisk. Etter det begynte vi å sjekke skuffen hver kveld før vi la oss. Og ganske riktig: Tre dager senere hørte vi en høy lyd om natta, og da vi så i skuffen morgenen etter, var knivene igjen snudd med bladet opp.
Rikke er helt sikker på at det spøker på kjøkkenet, så nå har vi døpt spøkelset Elvis. Vi har sagt til ham at han bare kan ta noen peppernøtter hvis han er sulten.
