
En av våre viktigste misjoner i Seoul var å få tatt noen bilder i hanbok, den tradisjonelle koreanske folkedrakten. Rundt om i byen finnes det ulike fotostudioer hvor man kan booke en session som, i tillegg til leie av hanbok, inkluderer sminke, hårstyling og redigerte bilder.
Men på grunn av Seollal (koreansk nyttår) og kort varsel var det vanskelig å finne noen med ledige tider. I stedet leide vi en hanbok fra en liten butikk oppe ved Anguk Station. Det kostet bare 10 000 KRW for 2 timer, og det var masse fine mønstre og fargekombinasjoner å velge mellom.
For et ekstra gebyr kunne man leie en liten minkvest – som sikkert hadde vært praktisk i den bitende koreanske vinterkulden – men jeg takket pent nei, da jeg som prinsipp ikke bruker pels. Og ja, jeg vet at det er både hyklersk og dobbeltmoralsk, all den tid jeg ikke har noe imot å spise dyr og dessuten har både skinnsko og skinnvesker. Men man må jo starte et sted.
En hanbok består av et skjørt, en chima, og en liten jakke, en jeogori. Under hanboken har man på seg et underskjørt med stivere, som gjør at skjørtet faller fint ut til sidene. Jeg beholdt alle klærne på under, og det fungerte helt fint. Personalet hjalp oss både med å få på oss drakten og med å feste hårpynten, som var inkludert i prisen. Det fantes små skap hvor man kunne legge igjen bagasje og klær hvis man ville.
Jeg klarte ikke å finne det engelske navnet på stedet hvor vi leide hanbok, men jeg har lagt inn posisjonen på kartet nedenfor. Det finnes uansett mange andre steder i området som tilbyr hanbokleie på timebasis, og konkurransen er hard – så prisene er ganske like overalt.
Fra Anguk Station er det bare en kort spasertur til inngangen til Gyeongbokgung, det største av palassene i Seoul. Palasset ble opprinnelig bygget i 1395, men mange av bygningene ble ødelagt under den japanske okkupasjonen. I ettertid har man brukt store ressurser på å rekonstruere det slik det en gang så ut.
Hvis man har på seg hanbok, kommer man gratis inn på Seouls palasser. I anledning nyttåret var det dessuten gratis inngang for alle, så Gyeongbokgung var stappfull den dagen. Utenfor ble vi stoppet av et par indonesiske bloggere som trodde de hadde fått et scoop med to “ekte” koreanere, og de ba oss stille opp til videointervju. Jeg er ikke spesielt pratsom når jeg fryser, men Pia fortalte i vei om hvor vi hadde leid hanbok og hva som hadde brakt oss til Korea. Jeg tror de ble litt skuffet da de skjønte at vi ikke var ekte koreanere, men jeg lurer fortsatt på om videoen kanskje finnes på YouTube.








