Sofitel Krabi

Etter Patpong-opplevelsen min hadde jeg fått nok av Bangkok, så jeg begynte å lete etter hoteller i Krabi. Jeg kom raskt over et lekkert Sofitel-resort som bare kostet 2500 THB per natt.

Det var under halvparten av prisen for å bo der i høysesongen, og selv om jeg vanligvis ikke er noen typisk resort-person (ofte for dyrt og for forutsigbart), bestemte jeg meg for å bestille likevel.

Jeg sto tidlig opp og tok Air Asia-flyet til Krabi. Air Asia er et malaysisk lavprisselskap, og flyet var en gammel Boeing 737-300. Jeg la egentlig ikke så mye merke til standarden, for jeg sovnet rett etter avgang.

September er jo fortsatt regntid, så jeg var litt bekymret for været i Krabi. Det hadde jeg virkelig ikke trengt å være, for solen strålte fra en skyfri himmel da jeg kom ut av ankomsthallen ved lunsjtider. Jeg tok en taxi til Sofitel Krabi Phokeethra, og etter en 45 minutters tur kunne jeg gå inn i lobbyen på et av de vakreste hotellene jeg noen gang har sett.

Kofferten min var for tung for Air Asias 16-kilos bagasjegrense, så jeg hadde levert den til oppbevaring på flyplassen i Bangkok. Jeg hadde derfor bare med meg en ryggsekk med det aller nødvendigste, og følte meg mildt sagt underdressed i flip-flops og kjolen jeg hadde kjøpt på Chatuchak-markedet.

Mens jeg ventet på at resepsjonisten skulle finne reservasjonen min, ble jeg servert en kopp te i lobbyen, med fantastisk utsikt over bassengområdet og et lite glimt av havet. Deretter ble jeg fulgt opp til rommet mitt, som var helt nydelig, med både balkong og havutsikt.

På rommet ventet en fruktskål, og blant fruktene var det en mystisk sort jeg aldri hadde sett før. Skallet var hardt og dekket av små pigger, men inni skjulte det seg en søt og saftig frukt som smakte helt fantastisk. Men nok om frukten – ut i solen!

Jeg skiftet til bikini og satte kursen mot bassengområdet. Det var bare et indisk par og meg i det enorme bassenget, så jeg kunne virkelig boltre meg i vannet. Da jeg ble sulten, bestilte jeg en av mine thailandske favoritter: Yum Woon Sen (sterk glassnudelsalat).
«Vil du ha den sterk?» spurte kokken, og jeg nikket. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg er jo vant til sterk thaimat.

Etter første munnfull brant det på tungen, og jeg kjente hvordan varmen spredte seg opp i ansiktet.
«Går det bra?» spurte kokken, og jeg nikket tappert. Jeg er jo vant til sterk thaimat… eller kanskje ikke!
«Hele ansiktet ditt er rødt,» bemerket kokken bekymret, og en av servitørene kom løpende med et glass iskaldt vann. Ok, neste gang tar jeg den non-spicy…

Sofitel Krabi Phokeethra Golf and Spa resort, 200 Moo 3 T. Nongtalay, A. Muang Krabi

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Culture - Cookies og Kaffe

Culture Espresso lager virkelig god kaffe, og som en ekstra bonus baker de noen helt fantastiske Chocolate Chip Cookies. Den koselige kafeen på 38th Street har begrenset med sitteplasser, men jeg var heldig og fikk plass ved det lange bordet midt i kafeen.

Culture’s Chocolate Chip Cookie ble kåret til Nord-Amerikas beste Chocolate Chip Cookie i en stor cookie-konkurranse, hvor de konkurrerte mot tungvektere som Levain. Som du kanskje husker fra et tidligere innlegg, er Levain’s Chocolate Chip Walnut Cookie min absolutte favorittcookie, men Culture’s Chocolate Chip Cookie er også utrolig god – spesielt for dere som foretrekker mer tradisjonelle, litt flatere cookies sammenlignet med de tykke variantene hos Levain.

Kaffen hos Culture Espresso er i en klasse for seg selv og flere hestehoder foran kaffen som serveres hos Levain. Når man ser på helheten (cookie-poeng + kaffe-poeng), mener jeg at Culture Espresso faktisk er et lite hakk bedre. Med andre ord: Hvis jeg kun hadde lyst på cookies og var like langt unna både Levain og Culture, ville jeg valgt Levain. Men hvis jeg hadde lyst på både fantastisk kaffe og fantastiske cookies, ville jeg valgt Culture. Gir det mening?

Culture Espresso, 72 W 38th St, New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Nytårsaften i Bangkok og CentralWorld Countdown

Jeg har feiret nyttår i Bangkok flere ganger, men det var først i 2022 at jeg endelig fikk oppleve den store nyttårsfesten og nedtellingen ved CentralWorld. CentralWorld er kjent for å levere et av Asias villeste nyttårsshow, så forventningene mine var skyhøye – og jeg kan allerede nå avsløre at jeg absolutt ikke ble skuffet.

Jeg hadde landet i Bangkok samme dag, og etter å ha sovet bort jetlag-en på ettermiddagen, dro jeg fra hotellet i Thonglor rundt klokken 22. Jeg tok Skytrain mot Siam, og jeg tror aldri jeg har sett togene så fulle. Folk hadde på seg nyttårsantrekk, og gateselgere sto klare med blinkende hårbøyler og lysende briller. Selv falt jeg for en rosa fluffy hårbøyle som blinket og hadde små vinger. Jeg vet fortsatt ikke helt hva den skulle forestille, men den passet perfekt til nyttårsaften.

Ved CentralWorld ble jeg møtt av et hav av mennesker. Plassen foran senteret var forvandlet til en gigantisk festarena med musikk fra flere scener, storskjermer og opptredener fra både lokale og internasjonale artister. Selv om det var tettpakket, føltes alt overraskende velorganisert, og stemningen var helt fantastisk. Her var både turister og lokale – alle i festhumør.

Jeg hadde ikke sjekket kveldens program på forhånd, så jeg ble mildt sagt overrasket da K-pop-legenden Rain plutselig sto på scenen. Hvis du ikke kjenner ham fra før, så kan jeg fortelle at han er en av de aller største K-pop-stjernene gjennom tidene, ofte omtalt som «King of K-Pop». Selv om jeg ikke er noen blodfan, var det umulig å ikke bli imponert over energien og sceneshowet hans – publikum gikk rett og slett bananas.

Da nedtellingen mot midnatt startet, ropte alle tallene i kor, og da klokken slo tolv, eksploderte himmelen i det villeste fyrverkeriet. Det var helt nydelig og varte lenge – en eksplosjon av farger og smell over Bangkoks nattehimmel. Uten tvil noe av det vakreste jeg har sett.

Å komme seg bort fra området etterpå var selvfølgelig litt kaotisk, men det gikk faktisk overraskende greit. Jeg tok meg god tid og nøt den glade stemningen mens jeg ruslet rolig tilbake mot Skytrain. På vei hjem stoppet jeg innom 7-Eleven og kjøpte meg litt nattmat: en makirull, en sandwich og en rosa Schweppes. Kanskje ikke gourmet, men etter en kveld med så mye action var det akkurat det jeg hadde lyst på.

Hvis du noen gang vurderer å feire nyttår i Bangkok, så kan jeg varmt anbefale nedtellingen ved CentralWorld. Det er en enorm opplevelse å stå der blant tusenvis av mennesker og se fyrverkeriet lyse opp himmelen. Jeg er så glad for at jeg endelig fikk oppleve det. Her er noen tips hvis du også vil få med deg festen:

Tips til deg som vil feire nyttår ved CentralWorld

Kom tidlig: Det fylles raskt opp med folk, så hvis du vil sikre deg en god plass, bør du være ute i god tid.

Kle deg praktisk: Du kommer til å stå og gå en del, så bruk sko du kan ha på i mange timer.

Bruk offentlig transport: Trafikken på nyttårsaften er helt gal, så glem taxi og Grab – Skytrain er veien å gå.

Slapp av og nyt øyeblikket: Nyttår handler om glede og god stemning – la deg rive med!

Bangkok vet virkelig hvordan man feirer nyttår, og CentralWorld var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Enten du reiser alene eller med venner, er dette et eventyr som virkelig fortjener en plass på bucketlisten.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Norge: Middag på K2 i Stavanger

Stavanger har et imponerende utvalg av restauranter, tatt byens beskjedne størrelse i betraktning, og K2 har lenge vært på radaren min. Med én Michelinstjerne og en filosofi basert på lokale råvarer, minimalt matsvinn og en kreativ tilnærming til det nordiske kjøkkenet, er dette en restaurant som virkelig skiller seg ut.

Jeg skulle fly til Amsterdam og videre til New York dagen etter, så jeg bestemte meg for å unne meg en middag på K2. Siden jeg kjørte bil, startet jeg kvelden med en alkoholfri drink. Den var litt for søt for min smak, så jeg byttet senere til en alkoholfri Radler, som fungerte langt bedre sammen med resten av menyen.

Middagen startet med tre små snacks: En munnfull med rå, marinert reke på toppen av noe rå fisk (husker ikke hvilken) med et lite eplebiter på toppen – frisk og delikat. En stor krabbesnacks med skalldyrsemulsjon og spiselige blomster – vakkert presentert og knasende god. En sprø rugbrødskjeks med kyllingleverkrem. Kjeksene var laget av brødrester fra det rugbrødet som senere ble servert til middagen – en fin og bærekraftig detalj.

Deretter fulgte en liten rett med kamskjell servert med fermentert rabarbra og stikkelsbær i en grønn jus. En virkelig elegant rett med en fin balanse mellom syre og sødme.

Det dansk-inspirerte surdeigsrugbrødet ble servert med smør drysset med tangsalt. Servitøren foreslo å servere tartaren, som var neste rett, samtidig, siden den passet spesielt godt med rugbrødet. Ja takk! Tartaren var laget av finsk hjort og ble servert med sopp på toppen. Og ja, den smakte fantastisk sammen med det lune rugbrødet. Men hvordan havner finsk hjortetartar på menyen hos en restaurant i Stavanger? Historien var visst at en finsk kokk og venn av K2 hadde noe overskuddshjort som restauranten kunne bruke.

Neste rett var norsk skrei, stekt i en støpejernsgryte slik at den fikk en perfekt stekeskorpe på den ene siden. Den ble servert med en skummende smørsaus. Superflott anrettet og med en fantastisk smak.

Deretter kom en vegetarrett med grillet jordskokk, som deretter var karamellisert i pannen og servert med en ostesaus. Sausen var så god at jeg nesten slikket tallerkenen.

Neste rett delte nok gjestene i to den kvelden på K2 – det var nemlig stekt okselever med løk. Det lille leverstykket var skjult bak noen grønne blader (som jeg ikke husker navnet på), men det var ingen grunn til kamuflasje for min del, for jeg liker faktisk lever veldig godt.

Hovedretten var et himmelsk stykke and, som var modnet i tre uker, varmrøkt og deretter grillet. Den ble servert med rødbeter, og selv om retten ikke var spesielt fotogen, var den kveldens høydepunkt smaksmessig. Modnet andekjøtt er virkelig nydelig, og tilberedningen var helt perfekt. En av de beste ande­rettene jeg noen gang har smakt.

Jeg hadde bedt om å få dessert og petit fours servert samtidig, siden jeg måtte tidlig opp neste morgen. Desserten viste seg å være norske pannekaker med syltede plommer og vaniljeis – en klassiker man sjelden går feil med. De tre petit fours var som følger: Vegansk marshmallow toppet med multebær, Financier med pisket crème fraîche og Canelé laget med akevitt og geitemelk, fylt med brunostkaramell. Caneléen med brunost er visstnok en signatur hos K2, som har servert sin versjon siden åpningen. Jeg er vanligvis ikke en stor fan av brunost, men den søtlige smaken med et hint av skarphet fungerte overraskende godt som fyll i caneléen.

Maten var fantastisk, men det tok veldig lang tid mellom rettene. Allerede etter snackene kunne jeg ane hvor det bar hen, så jeg spurte om de kunne øke tempoet litt, siden jeg skulle opp klokken fire neste morgen. De skulle prøve. Likevel gikk det fortsatt ganske tregt, og jeg endte opp med å sitte der i tre og en halv time og ble ferdig omtrent samtidig med nabobordene som kom samtidig med meg. På en restaurant av denne kaliberen burde det være mulig å imøtekomme slike forespørsler bedre. Et lite irritasjonsmoment på en ellers fantastisk kveld.

Middagen på K2 var en kulinarisk opplevelse på høyt nivå, med innovative smakskombinasjoner og en tydelig lidenskap for lokale råvarer. Stemningen var avslappet på den moderne nordiske, Noma-aktige måten, og personalet var vennlige og godt informerte om kveldens meny.

K2 har hatt en Michelinstjerne siden 2023.

K2 har også en grønn Michelinstjerne, som gis til restauranter som går foran når det gjelder bærekraft.

K2, Pedersgata 69, 4013 Stavanger

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York Beauty Guide:  Her går jeg hen for  negle, hår, øjenvipper og voksning

Jeg får ofte spørsmål om hvilke skjønnhetssalonger jeg anbefaler i New York, så jeg tenkte det var på tide å samle favorittene mine i ett innlegg. Her finner du salongene jeg pleier å gå til når jeg skal klippe meg, vokse meg, få vippeextensions eller ordne neglene.

Gjennom årene har jeg prøvd mange forskjellige salonger. Tidligere var pris det viktigste for meg når det kom til skjønnhetsbehandlinger, men etter hvert som jeg har blitt eldre (og etter noen ganske forferdelige erfaringer – takk for det, Groupon!) har jeg endret holdning. Nå betaler jeg heller litt ekstra for god service og skikkelige resultater.

Salongene jeg nevner nedenfor er steder jeg har vært fast kunde hos i flere år, og som jeg kan gå 100 % god for, både når det gjelder behandlinger og kundebehandling. Og nei, jeg får verken betalt eller annen kompensasjon for å anbefale dem.

I USA er det vanlig å gi tips når man får skjønnhetsbehandlinger. Jeg har spurt litt rundt blant venner, og det varierer hvor mye man gir, men i New York er tommelfingerregelen cirka 20 %, samme som på restaurant.

En av de tingene jeg setter mest pris på, er når salongene lar meg nyte behandlingen uten å prøve å selge meg en masse ekstra. Når jeg klipper meg, fikser neglene eller får vippeextensions, vil jeg bare lene meg tilbake og slappe av, uten å måtte takke nei til mersalg hele tiden. Salongene jeg nevner her, er veldig flinke til å ikke presse på, og det setter jeg virkelig pris på.

Frisør: Brave

Brave er en japansk frisørsalong med flere avdelinger i Tokyo. Frisøren som pleier å klippe meg er fra Japan, og når jeg er innom, prater vi ofte om japanske restauranter i New York og japanske serier han mener jeg bør se.

En vanlig klipp koster rundt 85 dollar, men det er ofte tilbud for førstegangskunder. I prisen får du ikke bare klipp, men også hårvask med deilig hodebunnsmassasje – og en kort skuldermassasje!

Læs mit blogindlæg om Brave >>

Brave New York, 138 E 61st St # 203, New York

Eyelash Extensions: Ebenezer

Hos Ebenezer blir resultatet alltid perfekt, og vippene holder lenger enn noe annet sted jeg har prøvd. Det finnes en Ebenezer-salong i Koreatown, men jeg går alltid til den på 6th Avenue – personalet der er helt fantastisk, og arbeidet er nøyaktig.

De har mange forskjellige typer vipper å velge mellom, og personalet er flinke til å veilede deg slik at du får et resultat du blir fornøyd med. De er litt mer konservative når det gjelder lengde og volum sammenlignet med mange av de billigere salongene, så om du ønsker en mer dramatisk look, bør du si ifra.
Jeg velger en av de dyrere variantene, men det er verdt hver eneste dollar – jeg kjenner knapt at jeg har vipper på, og de varer som regel over en måned på meg.

Mens vippene settes på, får man også en rask fot- og håndmassasje. Man betaler kontant, så husk å ta ut penger på forhånd. Hvis du deler et innlegg på Instagram, får du en gratis øyemaske under behandlingen.

Det er viktig å bestille time på forhånd hos Ebenezer, da de ofte er fullbooket hele dagen.

Læs mit blogindlæg om Ebenezer >>

Ebenezer Eyelash Extension, 1006 6th Ave 2nd Floor, New York, NY 10018

Negle: QQ Nails & Spa

QQ Nails & Spa er en kjede med neglesalonger i New York. Jeg havnet der ved en tilfeldighet, siden jeg ikke alltid er flink til å bestille time, og trengte en mani-pedi på kort varsel. Hos QQ kan man som regel bare stikke innom uten booking. Noen ganger er det litt ventetid, men spesielt på hverdager er det sjelden noe problem. Prisene er veldig rimelige, og kvaliteten på behandlingene er jevnt over høy.

Forresten er QQ det eneste stedet på listen hvor de prøver seg litt på mersalg. Hver gang jeg er der, spør de om jeg vil oppgradere til en foot-spa package i stedet for vanlig pedikyr. Jeg takker høflig nei, og da lar de det være med det

QQ Nails & Spa, 1051 3rd Ave, New York, NY 10065

Voksning: European Wax Center

European Wax Center er også en kjede, og jeg bruker dem av samme grunn som jeg bruker QQ Nails: jevn og høy kvalitet på behandlingene og fornuftige priser. Avhengig av hvilken avdeling du velger, er det også ofte mulig å få time samme dag – perfekt for oss som tar ting litt på sparket.

European Wax Center, 1191 3rd Ave, New York, NY 10021

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Thaimassage i Bangkok - En introduktion

Når jeg er i Bangkok, pleier jeg å ta en massasje om dagen, så gjennom årene har det nok blitt over 100 massasjer i byen. Det er kanskje litt i overkant, men det finnes knapt en bedre måte å slappe av på og få roet ned etter en hektisk dag med shopping og sightseeing.

Å finne et sted å få massasje i Bangkok burde ikke være noe problem – massasjesalongene ligger tett i tett over hele byen. Men hvordan fungerer det egentlig? Og hvordan unngår man de lugubre stedene med «happy ending»?
Her er min guide til billig massasje i Bangkok:

Hva er thaimassasje?

Tradisjonell thaimassasje kan minne om en slags assisterende yoga, så man skal ikke forvente å bare legge seg ned og slappe av. Faktisk kan det gjøre litt vondt underveis, men etterpå føles det fantastisk. Hvis det derimot blir altfor smertefullt, kan det være et tegn på en uerfaren eller ufølsom massør – så ikke vær redd for å si ifra og be dem ta det litt roligere.

En annen populær massasjetype er fotmassasje. En fotmassasje koster som regel det samme som en thaimassasje, men her er fokuset på føttene. Mange steder avsluttes fotmassasjen også med en kort massasje av rygg og skuldre.

Hva koster det?

Konkurransen blant de små massasjesalongene er knallhard, og prisene er stort sett de samme over hele byen. De siste ti årene har prisen for en times thaimassasje ligget på rundt 200–300 THB. Ønsker man en mer luksuriøs opplevelse, har de fleste hoteller flotte spa-avdelinger med ulike typer massasje, men prisene der er som regel mye høyere.

Hvordan er massasjestedene?

I de fleste massasjesalongene foregår fotmassasje i første etasje, mens thaimassasjen skjer oppe i andre etasje. Man ligger enten på madrasser på gulvet eller på massasjebenker, ofte kun adskilt fra de andre kundene med et enkelt stofforheng.

På mer eksklusive steder skjer masseringen i private rom med dusj, duftlys og badekåpe, og noen steder har til og med ordentlige benker med hull til hodet, slik at man slipper å vri nakken når man ligger på magen.

Selv i det billige sjiktet varierer fasilitetene mye. Å få massasje i rene, rolige omgivelser er en helt annen opplevelse enn å ligge skulder ved skulder med svette turister, så se etter steder som ser mer spa-aktige ut. De koster ofte bare litt mer enn de enkleste stedene.
Når det gjelder fotmassasje, foretrekker jeg steder som har store, myke lenestoler som kan legges langt bakover – noen av stolene har til og med innebygd massasjefunksjon.

Hvordan fungerer det?

Hvis du bare vil ha en massasje på et av de rimelige stedene, trenger du som regel ikke å bestille time. Er det ventetid, er den som oftest kort, og ellers finner du fort et annet sted litt lenger nede i gaten.

Når du kommer inn, sier du hvilken type massasje du vil ha, og hvor lenge. Standardtiden er én time, men i mer turistpregede områder kan du også finne 30-minutters behandlinger.

Du får tildelt en massør, og hvis du har bestilt fotmassasje, starter det gjerne med et raskt fotbad. For thaimassasje får man ofte utdelt en stor, pysjamasaktig drakt som man skifter til før behandlingen starter. Jeg pleier å ta av meg BH-en, men beholder trusen på under pysjamasen.
Når massasjonen er ferdig, får du som regel servert en kopp varm urtete eller i det minste et glass vann før du betaler i resepsjonen på vei ut.

De fleste kvinnene som jobber på massasjesteder i Bangkok kommer fra de fattige Isan-regionene i nordøst-Thailand, og mange forsørger hele familier hjemme. Derfor gir jeg alltid godt med tips.

Hvor finner man de beste stedene?

Når det gjelder de billigste salongene, varierer kvaliteten stort, og mye avhenger av den enkeltes massørs erfaring og motivasjon. Hvis jeg finner en spesielt god massør, prøver jeg å booke henne (eller ham) til senere behandlinger, hvis salongen tillater det.

Hvordan unngår man de lugubre stedene?

Det er sjelden vanskelig å kjenne igjen stedene som tilbyr mer enn bare massasje. Der går kvinnene (eller mennene, hvis stedet retter seg mot homofile kunder) gjerne kledd i små singletter og korte skjørt, i motsetning til de seriøse stedene hvor massørene bruker komfortable piqué-trøyer eller spa-lignende uniformer.
Et stort bilde av en fot utenfor inngangen er også som regel et godt tegn på at det er snakk om en helt vanlig massasjesalong.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr