Opskrift: Tomatmad med dild og citron

Her er min versjon av den legendariske tomatsandwichen The Tomato fra Turkey & The Wolf i New Orleans. Jeg så den først hos Sandwiches of History på Instagram, der Barry W. Enderwick deler morsomme og originale sandwichoppskrifter hver dag. Det var faktisk Steve som tipset meg om oppskriften, og den så så god ut at jeg bare måtte prøve den.

The Tomato er en fantastisk sandwich – en av de beste jeg har smakt. Men to skiver smørstekt brød ble litt voldsomt. Ferske tomater slipper dessuten mye væske, og det gjør brødet raskt bløtt. Så det er ikke en sandwich man kan spise litt av og spare resten til senere. Derfor lagde jeg en litt enklere og mer overkommelig versjon med bare én skive brød – perfekt til lunsj eller som en liten forrett.

Tips

På bildene har jeg brukt vanlig loff, men jeg har også laget den med surdeigsbrød, og det fungerte kjempebra.
Jeg prøvde å tilsette bacon en gang, i troen på at bacon gjør alt bedre. Men nei. Den salte baconen tok helt over og overdøvet den friske smaken av dill og tomat, så den ideen ble raskt droppet.

Og viktigst av alt: bruk ekte majones.

Oppskrift: Brødskive med tomat, dill og sitron

Recipe by Mitzie Mee – Sanne
Course: Oppskrifter
Portioner

1

brødskive

Ingredienser

  • 2-3 skiver bifftomat

  • salt og pepper

  • 1 skive loff eller lyst brød

  • smør til steking

  • Majones

  • Litt ferskpresset sitronsaft

  • 1 ts solsikkekjerner

  • Fersk dill

Slik gjør du

  • Dryss tomatskivene med salt og pepper, og la dem hvile noen minutter mens du steker brødet.
  • Smør begge sider av brødskiven med smør, og stek den i en panne på middels varme til den er gyllen og sprø.
  • Smør et godt lag majones på det smørstekte brødet.
  • Drypp litt sitronsaft over majonesen.
  • Ha godt med fersk dill over.
  • Legg tomatskivene oppå dillen.
  • Dryss over solsikkekjerner.
  • Topp med litt ekstra dill til pynt. Serveres med én gang.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Opskrift på bananjuice med honning

Den flotte gule bananjuicen med honning er en av de mest populære drikkene på menyen hos Tea Garden ved Borderline Collective i Mae Sot. Juicen er lett å lage, og den smaker fantastisk – som solskinn i et glass.

Oppskrift og noter fra Nge Nge (kokken hos Tea Garden):
Bananene i Thailand er mindre og søtere enn de man finner i supermarkedene i Norge, men du kan bruke alle slags bananer til denne oppskriften, så lenge de er søte og modne.

Trikset er å koke bananene, da dette fremhever sødmen og gir en mer intens banansmak. Hvis du ikke har tid til å koke bananene, bør du bruke svært modne bananer, gjerne med litt brun skall.

Hvis du liker peanøttsmør (det gjør jeg!), blir bananjuicen enda bedre hvis du tilsetter en spiseskje peanøttsmør før du starter blenderen.

Oppskrift: Bananjuice med honning fra Tea Garden i Mae Sot

Recipe by Nge Nge – Tea Garden i Mae Sot
Course: juice, smoothies
porsjoner

1

glass

Den flotte gule bananjuicen med honning er en av de mest populære drikkene på menyen hos Tea Garden ved Borderline Collective i Mae Sot. Juicen er lett å lage, og den smaker fantastisk – som solskinn i et glass.

Ingredienser

  • 1-2 modne bananer

  • 4 msk honning

  • saft fra 2 lime

  • 1 klype salt

  • (Litt sukker hvis du vil ha juicen søtere)

  • 4,5 dl vann

  • isbiter

Slik gjør du

  • Kok bananene til de er myke.
  • Skrap den kokte bananen ut av skallet og over i en blender.
  • Tilsett honning, salt, limesaft, isbiter (og sukker om ønskelig). Blend alt godt i 15–20 sekunder.
  • Server i et stort glass (med påfyll ved siden av) eller i to små glass.

Opskrift-video

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Matcha Cafe Maiko i Chinatown, New York

Disclaimer: Jeg ble invitert til å prøve noen av dessertene hos Matcha Cafe Maiko, men som alltid er mine meninger mine egne.

Matcha Cafe Maiko er en kafékjede med fokus på matcha, og Tina og jeg besøkte kafeen i Chinatown i New York. Den er liten, men veldig koselig. Matchaen importeres direkte fra Japan, og menyen byr på alt fra matcha-softis og desserter til ulike matcha-drikker.

Vi smakte litt forskjellig fra menyen. Først prøvde vi deres Matcha Banana Pudding, som vi begge likte veldig godt. Kombinasjonen av matcha og banan var overraskende vellykket, og konsistensen var myk og kremet uten å være for søt. Det var en stor porsjon, så det var mer enn nok til å dele.

Deretter prøvde vi deres Milo Soft Serve. Er det bare meg, eller ser man Milo-desserter overalt i New York for tiden? Selve softisen var helt grei, men sjokoladesmaken var ganske svak, og det var ikke helt min greie. Hvis du er Milo-fan, kan det være verdt å prøve, men personlig ville jeg holdt meg til matcha-dessertene.

Vi fikk også en Strawberry Matcha Latte, som var skikkelig god – for matcha og jordbær er jo en fantastisk kombinasjon. Man kunne selv velge sukkernivå, og jeg valgte «less sweet», som var helt perfekt for meg.

Hvis du besøker Matcha Cafe Maiko, vil jeg definitivt anbefale de matcha-baserte dessertene, for det er her Maiko virkelig skinner.

Det er svært begrenset med sitteplasser (og plass generelt) i den lille kafeen, så det er best å besøke Maiko på en dag med fint vær, slik at du kan ta med deg desserten eller matcha-latten ut i solen.

Matchaen er av virkelig god kvalitet, så jeg vil anbefale å holde tilsatt sukker på et minimum for å få den fulle smaksopplevelsen.

Matcha Cafe Maiko, 132 Bowery, New York, NY 10013

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Parklife, Gowanus New York

Rå og industriaktige Gowanus er for øyeblikket et av de mest trendy områdene i Brooklyn – litt sånn som Williamsburg før barnefamiliene tok over. Med tittelen følger selvfølgelig et imponerende utvalg av überhippe steder som Parklife, en utendørs bar på en gammel industritomt.

Den mexicanske restauranten El Atoradero har også en taqueria på området, så man kan nyte deres berømte blå tacos sammen med et glass rosé – som forresten også selges i flasker, for de ekstra tørste. De blå tacosene var skikkelig gode, og ble enda bedre da jeg oppdaget alle sausene og toppingen man kunne forsyne seg med ved bardisken.

Trine og jeg var på Parklife sammen med Sue og noen andre venner. Vi skulle egentlig bare ta én drink eller to, men tacos ble til ceviche, og rosé ble til slush-ice-cocktails, så før vi visste ordet av det, hadde sola gått ned. Senere stakk Mohammed og Leah innom, og kvelden fortsatte med Dinosaur Bar-B-Que og Pineapple & Patrón – men det fortjener nok sitt eget blogginnlegg, så mer om det senere.

Parklife, 636 Degraw Street, Brooklyn, New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Adrienne's - Italiensk Restaurant ved vandet

Etter en vindfull ettermiddag på Rockaway Beach var vi på jakt etter et sted å spise en rask middag, og endte opp på Adrienne’s i Broad Channel. Vi hadde null forventninger, så det ble en skikkelig positiv overraskelse å oppdage hvor nydelig dette stedet faktisk var.

Restauranten har en avslappet kystatmosfære med et hint av yachtklubb, og menyen er hovedsakelig italiensk. Mange av gjestene virket som om de kjente hverandre – det ble delt ut både klemmer og kindekyss på den store uteserveringen, som har utsikt over Jamaica Bay og en liten båtbrygge. Da vi var der, spilte en karismatisk sanger live utenfor, og han dro gjennom klassikere fra Rat Pack-æraen. Den perfekte lydkulissen til det som skulle vise seg å bli et ganske fantastisk måltid.

Vi startet med hvite asparges med trøffelkrem og stekte grønne tomater med estragonmajones. Sausen og majonesen var så gode at vi måtte bestille brød for å få med oss hver eneste dråpe fra tallerkenen.

Da pastarettene kom, var vi egentlig ganske mette allerede, men de så så uimotståelige ut at vi bare måtte kaste oss over dem. “OG Spaghetti & Clams” kom med hjerteskjell, syltet sitron og ‘nduja-smør – en vakker og utrolig velsmakende rett, og uten tvil den beste pastaen jeg har fått på lenge. Pistachioraviolien var også god, men den bleknet litt ved siden av “OG Spaghetti”, som stjal hele showet den kvelden.

Adrienne’s åpnet i fjor som en hyllest til den unge kokken Adrienne Guttier, som døde brått i 2022. Restauranten er en kjærlighetserklæring til Adriennes lidenskap for det italienske kjøkkenet, og har et sør-italiensk tema. Menyen inkluderer flere av hennes favorittretter, og på den måten får hennes kulinariske ånd leve videre. Adrienne’s har også en imponerende cocktailmeny – og iblant livemusikk.

Adrienne’s, 25 Van Brunt Rd, Queens, NY 11693

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Street food i Thailand: Khanom Krok - Små kokospandekager

Hvis du har vært i Thailand, har du kanskje lagt merke til de små støpejernspannene med runde fordypninger, litt som danske aebleskiver-panner. Det er her Khanom Krok blir til – små, lune kokospannekaker som sakte tar form i hullene. Selv om de er en klassiker i Thailand, er de fortsatt ganske ukjente her hjemme.

Khanom Krok er en populær type street food som man spesielt spiser om morgenen. De selges fra små boder på gaten og på markeder, ofte allerede tidlig om morgenen, men selv om de tradisjonelt er en morgendelikatesse, dukker de ofte opp senere på dagen også. Mange steder finner du dem helt til langt ut på kvelden på nattmarkedene. De små bitene passer nemlig perfekt som snacks, uansett tidspunkt på døgnet.

Selve røren er enkel, men resultatet er magisk. Først helles en tynn røre i den varme pannen. Den består vanligvis av rismel, kokosmelk og litt salt. Når den har stivnet litt, kommer neste lag: en søt kokos-krem laget av konsentrert kokosmelk og sukker. Kombinasjonen av de to lagene gir Khanom Krok den karakteristiske teksturen med sprø kanter og en myk, kremet kjerne.

Toppingen kan varieres, og det finnes både søte og mer salte varianter. Mais, pandan og små kokosflak er klassiske til de søte utgavene, mens vårløk, små terninger av taro eller sesamfrø ofte brukes til de salte. Den fine balansen mellom søtt og salt er så typisk for det thailandske kjøkkenet, og Khanom Krok er intet unntak.

Når kakene er ferdige, legger man ofte to sammen så de danner en liten rund munnfull, perfekt å ta med seg i hånden. De smaker aller best mens de fortsatt er varme, med det myke kokosfyllet fortsatt kremet og flytende. De kan selvfølgelig spises kalde også, men de er aller best rett fra pannen.

Selv om Khanom Krok er dypt forankret i thailandsk matkultur, har de slektninger flere steder i Asia. I Kambodsja heter de nom krok, i Vietnam lager man bánh khọt, og i Indonesia kalles de serabi. Selv i Japan finnes det et teknisk slektskap til takoyaki – her er fyllet riktignok blekksprut, og smaken er ren umami i stedet for kokos og ris.

I Norge er Khanom Krok fortsatt nærmest ukjente. Du finner dem sjelden på menyen hos thailandske restauranter, og de krever både spesialutstyr og litt teknikk å lage hjemme. Neste gang du er i Thailand og ser en bod som selger Khanom Krok, må du love meg å stoppe opp og smake. Prøv dem mens de fortsatt er varme. Dette er den typen street food man blir sittende og lengte tilbake til lenge etter at reisen er over. Smaken av varme kokosbiter og thailandsk street food på sitt aller beste.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr