Mitzie Mee Blogg

Hva vi spiste i Paris – Høydepunkter fra en smakfull tur

by Mitzie Mee

Hvad vi spiste i Paris – Højdepunkter fra en velsmagende tur

Steve og jeg var i Paris tidligere denne måneden, og vi hadde en fantastisk tur med masse god mat. Vi hadde ikke planlagt så mye på forhånd, men endte likevel opp med en rekke virkelig gode matopplevelser – fra klassisk fransk bistromat til perfekte østers og fantastisk sorbet. Her er noen av tingene vi smakte på som virkelig skilte seg ut:

Fransk løksuppe på La Grille Montorgueil

Løksuppa på La Grille Montorgueil var helt nydelig. Myke, karamelliserte løk og et tykt lag gyllenbrun, gratinert ost på toppen. Jeg klarer ikke å komme på én eneste ting jeg ville hatt annerledes – dette var den ultimate løksuppa, spør du meg.

La Grille Montorgueil, 50 Rue Montorgueil, 75002 Paris, France

Kylling i kremet morkelsaus på Auberge Bressane

Det var Steve som foreslo at vi skulle dra til Auberge Bressane og prøve denne retten, etter at han hadde sett den nevnt som en av Danny Meyers favoritter – og for en god idé det var. Kyllingen var perfekt tilberedt, men det var sausen som gjorde retten uforglemmelig. Kremet, intens og full av morkler. Det smakte rett og slett fantastisk!

Retten er egentlig laget for én person, men vi spurte om vi kunne dele – og det gikk helt fint. Da maten kom på bordet, hadde de delt den på to tallerkener, med hver sin vakkert anrettede halvdel av kyllinglåret. En skikkelig fin gest.

Vi bestilte også œufs en cocotte lutée aux morilles – egg bakt i form med kremet morkelsaus – som hadde en lignende smaksprofil som sausen til kyllingen, og som også smakte utrolig godt. Til dessert delte vi tre mini-souffléer, som også satt som et skudd. Både Steve og jeg var enige om at dette var turens beste måltid. Maten, servicen, stemningen – alt stemte.

Auberge Bressane,16 Av. de la Motte-Picquet, 75007 Paris, France

Skogsbærsorbet hos Berthillon

Vanligvis går jeg for iskrem fremfor sorbet, men for Berthillons skogsbærsorbet gjør jeg gjerne et unntak. Den er kun på menyen når det er sesong for skogsbær, og det er uten tvil den beste sorbeten jeg noen gang har smakt. Smaken var intens og ren – som sommer i sin mest konsentrerte form.

Det var Steve som introduserte meg for Berthillon – en av hans absolutte favoritter når det gjelder iskrem. Det er ganske populært blant turister også, så vi måtte vente i 30 minutter på et bord i tesalongen, men det var absolutt verdt det.

Berthillon, 31 Rue Saint-Louis en l’Île, 75004 Paris, France

Paris: Opium La Cabane - Østers og Rejer

Østers på Opium La Cabane

Vi bestilte en østerssmaking med tolv østers fra ulike deler av Frankrike. De var store, friske og smakte fantastisk. En entusiastisk kelner ga oss til og med et lite lynkurs i hvordan man egentlig skal spise østers (du skal tygge dem, ikke bare slurpe – og helst nyte dem akkurat som de er, uten sitron eller saus).

Vi smakte også de rosa rekene fra Madagaskar – faste i konsistensen og fulle av smak. Absolutt verdt å legge til bestillingen.

Opium La Cabane, 44 Rue Dauphine, 75006 Paris, France

Sjokolademousse på Le Bistrot d’Henri

Vi var egentlig stappmette, men bestemte oss for å dele en dessert, og servitøren anbefalte sjokolademoussen med én gang. Ikke for søt, bare intens sjokoladesmak – akkurat som den skal være. Servert helt enkelt, uten pynt eller ekstra tilbehør. Ren nytelse.

Le Bistrot d’Henri, 16 Rue Princesse, 75006 Paris, France

26. april 2025

New York: ROKC – Ramen og Cocktails i Harlem

by Mitzie Mee

ROKC, ramen and cocktails in Harlem, New York

Jeg er alltid på jakt etter nye ramen-steder, så selv om ROKC ligger langt, langt borte (mellom 140th og 141st Street i Harlem), ble nysgjerrigheten min umiddelbart vekket da Ana nevnte stedet her om dagen. Det hørtes ut som et sted jeg bare måtte besøke!

Noen dager senere dro derfor Ana og jeg til Harlem, hvor vi møtte L for ramen og cocktails – altså R-en og C-en i ROKC (Ramen Oysters Kitchen Cocktails).

Jeg pleier å foretrekke ramen basert på svin, men L foreslo at jeg skulle prøve deres chicken miso ramen. Det var en nydelig, kremet suppe med en tydelig kyllingsmak, fullt på høyde med det man får på de beste ramen-stedene i Tokyo, og jeg ble virkelig imponert.

I Japan får man som regel et bløtkokt egg automatisk når man bestiller ramen, men i New York må man ofte betale ekstra for det – slik var det også på ROKC. Nå er jo ramen ikke helt ramen uten egget, så det var bare å legge det til. Til gjengjeld var chilioljen gratis, og man kunne forsyne seg så mye man ville fra de små krukkene på bordet.

Øl er vanligvis mitt førstevalg til ramen, men på ROKC er de kjent for sine ekstravagante cocktails og dyktige bartendere, så jeg gjorde et unntak og bestilte en fantastisk bourbon-cocktail kalt Smoke.
En av gjestene ved nabobordet fikk servert en utrolig stilig cocktail i en lyspære, og litt detektivarbeid avslørte at det var “Flower,” en av ROKCs mest populære kreasjoner. Den skal jeg definitivt prøve neste gang.

ROKC, 3452 Broadway (between 140th & 141st Street), Harlem, New York

New York: ROKC – Ramen og Cocktails i Harlem

26. desember 2023

New York: Brunsj på Electric Lemon i Equinox Hotel

by Mitzie Mee

New York: Brunch på Electric Lemon i Equinox Hotel

Sist jeg var i New York, var Ana og jeg på brunch på Electric Lemon i Equinox Hotel. Det var mitt første besøk på restauranten, men jeg skal definitivt tilbake, for det var et skikkelig hyggelig sted. Restauranten ligger i 24. etasje og har gulv-til-tak-vinduer, så man får full utsikt over skyskraperne. Vi fikk et bord rett ved vinduene og hadde førsteklasses utsikt over det imponerende bybildet.

Jeg bestilte en Beauty Bowl – en skål med rødbet-yoghurt, eplebiter og pollendryss på toppen. Jeg tror egentlig retten er ment som tilbehør eller dessert, men jeg skulle ønske de lagde en større porsjon man kunne bestille som hovedrett. Jeg var fortsatt sulten etterpå, så jeg måtte bestille en backup-bagel for å bli mett.

Ana foreslo at vi skulle bestille Polenta Fries, som ifølge henne er et must når man besøker Electric Lemon. Frittene var sprø på utsiden og kremete inni, og ble servert med en nydelig, tomatbasert romesco-dipp. Mens vi spiste dem begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne lage noe lignende hjemme på mitt eget kjøkken – og det skjer bare når jeg virkelig liker det jeg spiser 🙂 Polenta fries er absolutt noe du ikke vil gå glipp av hvis du skal spise brunch på Electric Lemon.

Når det gjelder prisnivået, ligger Electric Lemon på linje med andre fancy brunchsteder i byen, med hovedretter i 20-dollarsklassen – og så får man jo utsikten på kjøpet. Det er et kjempefint sted for brunch og venninnetid, og Ana nevnte at det også er perfekt for middag eller drinker på kvelden. Det finnes også en rooftop, som var stengt da vi var der, men jeg kan bare forestille meg hvor flott utsikten er derfra.

Den enkleste måten å komme seg til Electric Lemon og Equinox Hotel på er å ta subwayen til Hudson Yards. Husk å stoppe ved The Vessel på veien.

Electric Lemon, Equinox Hotel, 33 Hudson Yards 24th Floor, New York

13. mars 2023

Lunsj i Seoul: Tofusuppe og nureun bap

by Mitzie Mee

Da jeg studerte i Sverige, hadde jeg praksis hos et dansk selskap i Seoul, og min koreanske sjef David tok det som sitt personlige prosjekt å lære meg mest mulig om Korea. Hver morgen sørget han for at jeg fikk privatundervisning i koreansk av en av de ansatte, og i helgene tok han meg med ut for å vise meg alt som var verdt å se i Seoul og omegn.

Vi har holdt kontakten gjennom årene, så selvfølgelig måtte vi møtes nå som jeg endelig var tilbake i Seoul. Dessverre falt besøket mitt sammen med Seollal, det koreanske nyttåret, så David skulle reise bort for å besøke sin gamle mor i helgen. Heldigvis rakk vi å spise lunsj sammen før han dro.

Han møtte meg ved Yatap Station, og vi gikk sammen bort for å se selskapets nye kontorer i nærheten. Jeg hilste på de som jobbet der, men det var bare én igjen av dem som var der da jeg hadde praksis.

Etterpå gikk vi for å spise. Jeg husker ikke hva restauranten het, men den lå i toppetasjen av et kjøpesenter i nærheten av Yatap Station. David bestilte en meny med grillet fisk, og jeg gikk for en sterk suppe med tofu. Det var bitende kaldt i Seoul den dagen, så jeg trengte noe som kunne varme meg opp. Suppen smakte kjempegodt, og den var så sterk at jeg holdt varmen i flere timer etterpå.

Når man får servert ris i en steinskål i Korea, pleier man å flytte risen over i en metallbolle og så helle byggte eller kokt vann over de lett brente riskornene som sitter igjen i bunnen av skålen. Det får stå og trekke mens man spiser, og så avslutter man måltidet med den varme “suppen”. Det smaker ikke så mye, men det skal visst være sunt – og ifølge David er det noe eldre folk er veldig glad i.

7. juli 2017

Seoul: Gyeongbokgung og leie av hanbok

by Mitzie Mee

En av våre viktigste misjoner i Seoul var å få tatt noen bilder i hanbok, den tradisjonelle koreanske folkedrakten. Rundt om i byen finnes det ulike fotostudioer hvor man kan booke en session som, i tillegg til leie av hanbok, inkluderer sminke, hårstyling og redigerte bilder.

Men på grunn av Seollal (koreansk nyttår) og kort varsel var det vanskelig å finne noen med ledige tider. I stedet leide vi en hanbok fra en liten butikk oppe ved Anguk Station. Det kostet bare 10 000 KRW for 2 timer, og det var masse fine mønstre og fargekombinasjoner å velge mellom.

For et ekstra gebyr kunne man leie en liten minkvest – som sikkert hadde vært praktisk i den bitende koreanske vinterkulden – men jeg takket pent nei, da jeg som prinsipp ikke bruker pels. Og ja, jeg vet at det er både hyklersk og dobbeltmoralsk, all den tid jeg ikke har noe imot å spise dyr og dessuten har både skinnsko og skinnvesker. Men man må jo starte et sted.

En hanbok består av et skjørt, en chima, og en liten jakke, en jeogori. Under hanboken har man på seg et underskjørt med stivere, som gjør at skjørtet faller fint ut til sidene. Jeg beholdt alle klærne på under, og det fungerte helt fint. Personalet hjalp oss både med å få på oss drakten og med å feste hårpynten, som var inkludert i prisen. Det fantes små skap hvor man kunne legge igjen bagasje og klær hvis man ville.

Jeg klarte ikke å finne det engelske navnet på stedet hvor vi leide hanbok, men jeg har lagt inn posisjonen på kartet nedenfor. Det finnes uansett mange andre steder i området som tilbyr hanbokleie på timebasis, og konkurransen er hard – så prisene er ganske like overalt.

Fra Anguk Station er det bare en kort spasertur til inngangen til Gyeongbokgung, det største av palassene i Seoul. Palasset ble opprinnelig bygget i 1395, men mange av bygningene ble ødelagt under den japanske okkupasjonen. I ettertid har man brukt store ressurser på å rekonstruere det slik det en gang så ut.

Hvis man har på seg hanbok, kommer man gratis inn på Seouls palasser. I anledning nyttåret var det dessuten gratis inngang for alle, så Gyeongbokgung var stappfull den dagen. Utenfor ble vi stoppet av et par indonesiske bloggere som trodde de hadde fått et scoop med to “ekte” koreanere, og de ba oss stille opp til videointervju. Jeg er ikke spesielt pratsom når jeg fryser, men Pia fortalte i vei om hvor vi hadde leid hanbok og hva som hadde brakt oss til Korea. Jeg tror de ble litt skuffet da de skjønte at vi ikke var ekte koreanere, men jeg lurer fortsatt på om videoen kanskje finnes på YouTube.

14. februar 2017

New York: Red Rooster – Soul food og svenske kjøttboller i Harlem

by Mitzie Mee

Hovedgrunnen til at jeg ville til New York, var all den fantastiske maten man kan spise her – og én av restaurantene jeg hadde på listen min, var Red Rooster i Harlem. Restauranten er grunnlagt av Andrew Chapman og den svenske kjendiskokken Marcus Samuelsson, og ligger midt på den hyggeligste delen av Lenox Avenue. Perfekt å kombinere med en tur gjennom nabolaget. Men Red Rooster er nesten alltid fullbooket, så dette er ikke stedet du bare stikker innom uten reservasjon.

Rett ved siden av Red Rooster ligger også Sylvia’s, en annen legendarisk soul food-restaurant. Selv om konseptene kanskje kan virke like ved første øyekast, er det faktisk ganske stor forskjell på de to. Sylvia’s har ligget på samme sted i årevis, mens Red Rooster fortsatt er nykommeren. Prisnivået er også ulikt, og det merkes på klientellet – der Sylvia’s har lokale stamgjester fra nabolaget, tiltrekker Red Rooster seg en miks av velkledde “Midtowners” og matinteresserte fra hele verden. Som meg.

Men det betyr ikke at du skal droppe Red Rooster til fordel for Sylvia’s – det Red Rooster mangler i lokal forankring, tar de igjen med solid, smaksrik soul food. Samuelsson har svensk bakgrunn, og det gjenspeiles i menyen – blant annet i Helga’s Meatballs, som er helt fantastiske.

• På hverdager kan du få en treretters lunsjmeny til bare 25 dollar.
• Brunsjen i helgene er ekstremt populær, så du bør reservere bord flere uker i forveien om du vil spise der lørdag eller søndag formiddag.

Min lunsj på Red Rooster, 2014

Da jeg besøkte New York tidligere det året, hadde jeg store planer om å spise middag på Red Rooster. Ganske kjipt, da det viste seg å være omtrent like vanskelig å få bord på kveldstid som det er å legge flytende eyeliner uten speil.

Men jeg var ikke klar for å gi opp mitt planlagte høydepunkt, så jeg bestemte meg for å prøve lykken på dagtid. Lunsj er roligere – kanskje de hadde et ledig bord? Og det hadde de! Hvis jeg ikke hadde noe imot å sitte ute. Solen skinte, fuglene kvitret – wam-bam: Jeg skulle spise lunsj på Red Rooster.

Red Rooster er Marcus Samuelssons prosjekt – han er født i Etiopia, oppvokst i Sverige, og en av de få skandinavene som virkelig har slått gjennom på New Yorks restaurantscene. Red Rooster åpnet han i 2010, og mange trodde det bare ville bli en døgnflue. Men stjerneanmeldelser og en stødig strøm av matglade gjester har gjort restauranten til en etablert favoritt.

Jeg gikk for treretters lunsjmeny til 25 dollar. Forretten var en kremet gulrot- og ingefærsuppe, og det jeg likte aller best, var at ingefæren ikke tok overhånd, slik den ofte gjør. Her spilte den andrefiolin og løftet fram den søte, runde smaken av gulrot.

Hovedretten? Helga’s kjøttboller – servert med tyttebær, fløtesaus og en skål dillstekte poteter. En tradisjonell rett, perfekt tilberedt, og omtrent en milliard ganger bedre enn det du får på IKEA. Jeg tror faktisk dette er de beste kjøttbollene jeg har spist.

Halvveis gjennom kjøttbollene får jeg øye på en mann som ligner mistenkelig mye på Marcus Samuelsson. Han står ute og ønsker velkommen til et selskap – kun noen meter unna bordet mitt. Tatt i betraktning hvor jeg var, virket det ganske sannsynlig at det faktisk var ham. Jeg sjekker Google Bildesøk for å være sikker – klikker, sammenligner, og jepp – det er Marcus.

Så skjer det. Fort. Marcus får en telefon, tar et skritt til siden, og ender opp… rett ved bordet mitt. Min iPhone ligger fortsatt synlig, med et bilde av ham åpent på skjermen. Yikes. Så han det? Aner ikke. Men der og da forsvant alle planer om å reise meg, introdusere meg selv og spørre om et fanbilde. Hva skulle jeg sagt? “Hei Marcus, det er meg, Creepy-Mee, stalker nummer én. Har du noe imot at jeg tar et bilde til kjøleskapsdøren, veggen – og taket? Kanskje jeg også får trykket det på en T-skjorte?”

Hvor er Candy Crush-panikkknappen når man trenger den?

Men livet går videre – og inn kom desserten: tre nyfriterte Red Rooster-doughnuts fylt med søtpotet. I et lite sekund vurderte jeg å la en være igjen, for Helga’s kjøttboller lå godt i magen. Men det varte kun i et lite sekund. Alle vet jo at det alltid er plass til en doughnut. Eller tre.

Jeg likte virkelig Red Rooster. Restauranten er både koselig og kul på samme tid, uten at det føles påtatt. Selv om klientellet den dagen kanskje var mer Upper-Middle-Midtown enn hardcore Harlem, så har Red Rooster likevel den lune, nabolagsfølelsen som gjør at man nesten tror stedet har ligget der i hundre år. Maten var enestående, betjeningen likeså – og neste gang jeg er i New York, håper jeg at jeg klarer å få bord til middag.

Red Rooster, 310 Lenox Avenue (Malcolm X Blvd.) between 125th and 126th street, Harlem, New York, Tel: +1(212)-792-9001

9. august 2016

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr