Mitzie Mee Blogg

Farsund: Kamskjell og hvitvin

by Mitzie Mee

Her om dagen hadde AC og Kristian invitert meg over på hvitvin og kamskjell – og det sier man jo ikke nei til. De bor helt nede ved fjorden, så Kristian hoppet bare i dykkerdrakten og svømte ut for å hente skjell. Han hadde også fått tak i en liten piggvar med bare hendene (!), så menyen besto av pasta med kamskjell, piggvar og reker.

Jeg så hvordan piggvaren ble avlivet og filetert, og hvordan skjellene ble åpnet og renset, og jeg tror ikke det gikk mer enn 20 minutter fra de ble hentet opp av vannet til de lå i stekepannen. Det smakte helt fantastisk! Den reneste, friskeste smaken du kan tenke deg – og helt utrolig å ha et slikt spiskammer rett utenfor døren.

Moren min samler på skjell, så det første hun sa da jeg sendte henne et bilde av fangsten, var at jeg måtte huske å ta med skjellene hjem. Jeg vasket derfor seks skjell og la dem til tørk ute på terrassen – og så glemte jeg selvfølgelig å ta dem med. Tror jeg må ta en tur og hilse på AC igjen snart 🙂

Her er oppskriften:

Oppskrift: Kristians pasta med alt godt fra havet

21. juni 2025

The Peak – Hong Kong sett ovenfra

by Mitzie Mee

Hongkong er aller vakrest sett ovenfra, så på vår første dag tok AC og jeg turen opp til The Peak for å nyte utsikten. Etter en ganske nervepirrende tur med trikken (det går veldig bratt opp!), steg vi rett inn i et kjøpesenter.

Jeg husker et lignende sightseeing/kjøpesenter-opplegg fra da jeg besøkte The Big Buddha i Hongkong, og jeg er ganske sikker på at det er en smart måte å få turistene til å bruke enda mer penger. Samtidig er jeg også sikker på at opplevelsen hadde vært både finere og mer ekte uten alle butikkene og restaurantene.

Fra utsiktsplattformen utenfor kjøpesenteret hadde vi en fantastisk utsikt over Kowloon Bay og det fjellrike området rundt. Men AC har bodd lenge nok i Norge til å ha blitt skikkelig glad i å gå på tur, så hun fikk overtalt meg til å bli med henne ut på Hong Kong Peak Trail – en ca. 3 km lang runde rundt toppen.

Jeg er jo vanligvis ikke så glad i fysisk aktivitet, men jeg er glad jeg ble med. Stien var nesten folketom, og etter bare noen minutter kunne vi verken se eller høre de andre turistene.

Det er en enkel runde, helt uten krevende terreng, men vi tok oss god tid, og plutselig var det blitt mørkt – og litt småskummelt. Vi skyndte oss derfor tilbake til folkemengden for å ta noen nattbilder av Kowloon Bay.

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, for selfie-folket hadde tatt fullstendig over. Og da mener jeg ikke en kjapp iPhone-selfie. Nei da. Minst tre forskjellige vinkler med selfiestenger lange nok til å treffe stjernene, og vi måtte pent vente på vår tur. I mellomtiden ble jeg kjeftet på på kinesisk flere ganger, fordi jeg ved et uhell photobomba et gruppeselfie. Er det bare meg, eller bringer selfiestenger virkelig frem det verste i noen mennesker?

Utsikten om natten fra The Peak var magisk. Hongkong så ut som en helt annen by med alle lysene tent, og jeg følte meg som en romvesen som sto og kikket ned på jorden og lurte på om det var liv der nede. Vi ble værende oppe på The Peak i over tre timer, og jeg kunne lett blitt der tre timer til, men det var fredag kveld, og Lan Kwai Fong kalte. Så vi tok trikken ned igjen og gjorde oss klare for å sjekke ut nattelivet i Hongkong.

Man går på The Peak Tram fra stasjonen på Garden Road. Overraskende mange får plass i hver vogn, så ikke la deg skremme av den lange køen. Vi var der rundt kl. 16 og ventet ikke mer enn 30 minutter før det var vår tur.

Turen med trikken (uten tilleggspakker) koster 108 HKD tur-retur (2025), og vi kjøpte billettene på stasjonen.

The Peak Tram går hvert 10.–15. minutt hver dag mellom 07:30 og 23:00 (2025).

Les mer på The Peak’s website

19. juni 2025

Hva skal man spise i Zürich?

by Mitzie Mee

Maten i Zürich er virkelig god – og det er ikke bare ost og sjokolade. Noe av det jeg har lagt aller mest merke til, er den gjennomgående høye kvaliteten. Selv på mer uformelle steder er det fokus på økologi og sesongvarer, og porsjonene er generøse.

Dette er ikke en full guide, men en liten samling spesialiteter jeg synes du bør smake hvis du besøker Zürich. Her er listen min med alt det gode du ikke må gå glipp av:

Gipfeli

En gipfeli er litt som en blanding mellom en fransk croissant og en dansk giffel. De finnes med ulike typer fyll og topping, og jeg er fullstendig forelsket i sjokoladevarianten, Schoggigipfeli. Når jeg ikke spiser Bircher müesli, tar jeg gjerne en gipfeli med syltetøy og en stor kopp cappuccino til zmorge (frokost).

Züri Gschnätzlets

Züri Gschnätzlets er en Zürich-klassiker med kalvekjøtt og sopp i kremet saus. Jeg er helt vilt begeistret for versjonen på Kronenhalle, hvor den står på menyen som ”Kalbfleisch geschnetzelt Kronenhalle”. PS: Husk å bestille et glass sveitsisk vin til.

Sjokolademousse

Det sier seg jo selv at et sjokoladeland som Sveits også har noen helt fantastiske desserter. Klassisk sjokolademousse står på menyen mange steder, og Kronenhalle (igjen!) gjør det helt eksepsjonelt bra.

Bircher Müesli

Birchermüesli ble oppfunnet av den sveitsiske legen Maximilian Oskar Bircher-Benner, som serverte blandingen til pasientene sine i Zürich. Den opprinnelige oppskriften inneholdt sitronsaft, bløtlagt havre, nøtter, eple og kondensert melk, men i dag finnes det mange ulike varianter. På hotellfrokoster får man gjerne yoghurt blandet med müesli, som man selv kan toppe med frukt, frø og honning.

Ostefondue

Fondue forbindes gjerne med den fransktalende delen av Sveits, men Zürich har flere gode fonduerestauranter. Fribourger Fonduestübli er en klassisk sveitsisk fondueplass med trepanel og rutete duker – og de serverer en fantastisk fondue. Prøv den klassiske Moitié-Moitié med halvparten Gruyère og halvparten Vacherin.

Vegetarisk mad på Hiltl

Verdens eldste vegetarrestaurant er mer enn bare en restaurant – det er også en bar, en rooftop og en nattklubb, med flere filialer i hjertet av Zürich. Prøv den imponerende buffeten (man betaler etter vekt), eller gå for deres populære Hiltl Burger uten kjøtt.

Rösti

Rösti er en slags potetkake laget av revet potet. På restauranten eCHo på Marriott kan man sette sammen sin egen rösti med ulike toppinger. Jeg anbefaler Appenzellerost, tomat og skinke – skikkelig godt!

Luxemburgerli

Det var en konditor fra Luxemburg som fant opp de pastellfargede Luxemburgerli hos Sprüngli. De ser ut som små macarons, men er mindre og luftigere. Når du først er innom Sprüngli, bør du også prøve sjokoladetrøflene deres – spesielt de med Fine Champagne.

På min to-eat liste:

Älplermaggronen: En slags sveitsisk mac & cheese.

Cervelat: En klassisk sveitsisk pølse.

18. juni 2025

New York: En spøkelsestur i Greenwich Village

by Mitzie Mee

New York: Spøgelseshistorier i Greenwich Village

Disclaimer: Jeg ble invitert av NY Ghosts til å bli med på turen.

Det lå regn i lufta og mørke skyer hang tungt over byen da Steve og jeg gikk mot Washington Square Park en kveld i New York. Vi skulle på en guidet tur til fots gjennom Greenwich Village, med spøkelser og hjemsøkte hus som tema – og været kunne knapt vært mer passende.

Turen startet kl. 20 under buen ved inngangen til parken, og bare noen minutter senere sto vi og hørte om parkens mørke fortid. Jeg har vært der mange ganger før, men ante ikke at hele området en gang var en massegrav. Over 20 000 mennesker skal være begravd der – det satte virkelig tonen.

Guiden vår var en kvinne som også jobber som skuespiller, og hun var utrolig flink. Hun fortalte med innlevelse og hadde en rolig, men engasjerende måte å formidle historiene på – spennende, uten å bli overdramatisk.

Vi beveget oss rolig gjennom Greenwich Village og stoppet ved bygninger man vanligvis bare hadde gått rett forbi. Det var ganske fascinerende å plutselig få høre hva som ifølge historiene skal ha skjedd bak fasadene. Ett av stoppene var et hus der Mark Twain visstnok bodde – og kanskje aldri helt forlot. Etter den kvelden kommer jeg nok til å kaste et ekstra blikk opp mot vinduene neste gang jeg går forbi.

Det mest uhyggelige stedet var Jefferson Market Library. Jeg har alltid syntes det er en vakker bygning, men nå har den fått en litt annen klang. Historien vi fikk høre der var kveldens mest creepy – og jeg kommer aldri til å se tårnet på samme måte igjen.

Turen varte i en time, noe jeg synes var helt perfekt. Du rekker å få en god følelse for området og høre mange spennende historier, men uten at det blir for langt.

Guiden gjorde en enorm forskjell. På denne typen turer handler alt om formidlingsevne, og her traff vi blink. Hun var både forberedt og til stede, og både Steve og jeg fulgte spent med hele veien.

Turen vi var med på heter Hauntings & Ghouls of Greenwich Village og arrangeres av NY Ghosts, som tilbyr spøkelsesturer i over 50 amerikanske byer. I New York har de flere ulike ruter, men Greenwich Village er originalen – og den mest populære. Det er lett å forstå hvorfor: Området er fullt av historie og har akkurat den rette stemningen for denne typen fortellinger. En annerledes og veldig hyggelig måte å oppleve byen på – også for deg som har vært i New York før og vil se noe nytt.

Les blogginnlegget mitt om den gangen det spøkte på kjøkkenet til venninnen min Rikke >>

Tips til deg som vurderer en ghost tour i New York:

Bruk gode sko – Du går ikke så langt, men mange av gatene er ujevne eller brosteinsbelagte.

Kle deg etter været – Turen er utendørs, så sjekk værmeldingen og ta gjerne med paraply.

Bestill bord på forhånd – Turen avsluttes midt i Greenwich Village, hvor det er mange gode spisesteder, men også mye folk.

Husk driks – Har du hatt en god opplevelse, er det vanlig å gi guiden litt ekstra. Ha med kontanter.

Har du lyst til å dra på spøkelsestur i New York selv? Med koden MITZIE10 får du 10 % rabatt når du booker via New York Ghosts. Det er en annerledes og morsom måte å oppleve byen på – spesielt hvis du er nysgjerrig på de litt mørkere sidene av historien.

Du kan booke turen her: Hauntings & Ghouls of Greenwich Village – NY Ghosts

(Reklamelenke – jeg får en liten provisjon hvis du booker via lenken, uten at det koster deg noe ekstra.)

14. juni 2025

En spøkelseshistorie – Bare bittelitt skummel

by Mitzie Mee

En spøgelseshistorie - Kun en lille smule uhyggelig

Da jeg besøkte Göteborg, bodde jeg hos Rikke. Hun har en nydelig leilighet i et veldig hyggelig område, og jeg koste meg virkelig mens jeg var der. Rikke og jeg har kjent hverandre i over ti år, så når vi er sammen, føles det som et gammelt ektepar – på den gode måten.

Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det skjedde to ting som fikk meg til å stusse litt. Rikkes leilighet går over to etasjer, med kjøkken og spisestue oppe og soverom og TV-stue nede. Jeg sov på en madrass rett ved trappa, og en av de første kveldene hørte jeg flere rare lyder og et høyt dunk, som hørtes ut som det kom fra kjøkkenet. Jeg tenkte det bare var kjøleskapet/oppvaskmaskinen/snømannen som bråkte og sovnet igjen.

Neste morgen da vi skulle skjære grapefrukt og åpnet skuffen med knivene, lå alle med bladet opp. Rikke pleier alltid å legge dem med bladet ned, og hun fortalte at det hadde skjedd før – flere ganger, faktisk. Etter det begynte vi å sjekke skuffen hver kveld før vi la oss. Og ganske riktig: Tre dager senere hørte vi en høy lyd om natta, og da vi så i skuffen morgenen etter, var knivene igjen snudd med bladet opp.

Rikke er helt sikker på at det spøker på kjøkkenet, så nå har vi døpt spøkelset Elvis. Vi har sagt til ham at han bare kan ta noen peppernøtter hvis han er sulten.

14. juni 2025

New York: La Farine på Upper West Side

by Mitzie Mee

Disclaimer: Jeg ble invitert av La Farine til å komme innom. Alle meninger er mine egne.

La Farine er en fransk café og konditori på Upper West Side i New York. På dagtid er det et populært sted for kaffe, croissanter og kaker, men om kvelden endrer stemningen seg. Da kan man bestille småretter og et godt glass vin, som man kan nyte ved et av de små bordene i det lyse og elegante lokalet.

La Farine er startet av Jonathan og Rica Hengal, et ektepar med røtter i henholdsvis Israel og Marokko. Sammen har de skapt et sted som kombinerer klassisk fransk bakverk med inspirasjon fra Middelhavet – midt på Upper West Side.

Da Steve og jeg var innom, startet vi med en brødkurv og tre typer smør: pesto, rød paprika og gribiche (en blanding med dill, cornichons og lakserogn). Gribiche-smøret var soleklar favoritt. Det passet perfekt til det rustikke franske landbrødet.

Vi fikk også en bolle med blandede oliven: marokkanske Beldi, greske Kalamata og spanske Gordal. De store, grønne Gordal-olivene var spesielt gode. Det eneste jeg savnet var et sted å legge olivesteinene, så jeg endte opp med å ta alle olivene ut av skålen og legge dem på de små serveringsfatene, så vi hadde en tom skål til steinene.

Neste rett var Mediterranean Spread Trio med oliventapenade, ansjostapenade og confiterte piquillo-paprika. Velsmakende og perfekt å dele. Jeg elsker jo ansjos, så tapenaden med ansjos var min favoritt, mens Steve heller mot paprikaene, som var søte og smakte intenst av solmoden paprika.

Vi prøvde også deres Cod Fritters – små frityrstekte kroketter med saltet torsk, servert med en dip som hadde et lite spicy kick. Overraskende god og mettende snacks.

Til dessert ble det crème brûlée, og den var akkurat slik den skal være: kald, silkemyk krem med små svarte vaniljefrø og et tynt, sprøtt lag karamell på toppen. En skikkelig god avslutning på måltidet.

Hos La Farine kan man bestille både hele vinflasker og enkeltglass. Servitøren vår anbefalte en rosé som hun sa var hennes personlige favoritt, og vi gikk for den. Et godt valg – ikke for søt, og passet bra til maten.

Det jeg likte aller best med La Farine, var den lyse, franske caféstemningen og den avslappede, litt eksklusive atmosfæren. De ansatte var hyggelige og oppmerksomme, og selv om vi satt oppe i andreetasjen, kom de jevnlig innom for å sjekke at alt var i orden. Porsjonene var passe store, prisene rimelige, og stedet egnet seg perfekt til en kveld med vin og noe lett å spise.

Hvis jeg skal trekke frem noe som kan bli enda bedre, så gjør de hvite fargene at lokalet kan virke veldig lyst, spesielt på kveldstid. Da vi var på vei ut, tente de levende lys på bordene, og det gjorde mye for stemningen. De fortalte også at det planlegges uteservering senere i år, noe som garantert vil gjøre La Farine enda mer fristende å besøke på kvelden.

La Farine, 2394 Broadway, New York, NY 10024, United States

14. juni 2025

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr