Morgenmadstip: Græsk Yoghurt med Marmelade

Det kan være vanskelig å finne tid til å lage en ordentlig frokost i en travel hverdag, men for sånne som meg, som ikke kommer ut av grinete-modus før jeg har fått i meg noe å spise, er et godt morgenmåltid alfa og omega for å få en bra start på dagen.

Fruktyoghurt fra butikken er ofte for søt for meg, men jeg har funnet ut at man enkelt kan lage sin egen perfekte fruktyoghurt ved å blande gresk naturell yoghurt med syltetøy. Det smaker fantastisk og får deg garantert ut av sengen om morgenen.

Jeg bruker gresk naturell yoghurt fordi jeg liker den tykke, kremete konsistensen, men du kan bruke hvilken som helst yoghurt du liker. Prøv å holde deg til naturell varianter, så du får et nøytralt, usøtet utgangspunkt hvor du selv kan kontrollere hvor mye sukker du vil ha i.

Når det gjelder syltetøy eller marmelade, prøv å velge varianter med høyt fruktinnhold og minst mulig tilsatt sukker. Syltetøy av god kvalitet har en konsentrert fruktsmak, så ofte trenger du ikke mer enn en teskje eller to for å gi yoghurten fin farge og smak.

Tips

Tilsett frisk frukt og bær etter smak.

Dryss gjerne over litt granola eller nøtter for å gjøre yoghurten mer mettende.

Yoghurt er ikke bare frokost! Du kan også lage en lekker dessert med gresk yoghurt og syltetøy lagvis i et glass, pyntet med friske bær og nøtter på toppen.

0 FacebookTwitterPinterestEmail
Billeje i USA

Los Angeles er en enorm by, og mange blir overrasket over de store avstandene. Det finnes ikke noe egentlig sentrum slik vi er vant til i Danmark, og det er heller ikke spesielt mange gågater – med unntak av Rodeo Drive. Uten bil kan det derfor være både tungvint og tidkrevende å komme seg rundt i Los Angeles.

Når det er sagt, har tjenester som Uber og andre samkjøringstjenester gjort det lettere å klare seg uten egen leiebil. Men hvis du har planer om å se mer enn bare selve byen – for eksempel ta turer til strendene i sør – gir det veldig god mening å ha egen bil. Det er enkelt og rimelig å leie bil i USA, og Los Angeles er relativt lett å finne frem i.

Kaskoforsikring (LDW) og ulykkesforsikring (PAI) er vanligvis inkludert når du leier bil, og dekker både skader på bilen og tyveri. Du kan også kjøpe en ekstra forsikring (LIS) som gir utvidet dekning mot tredjepart og også dekker dersom tredjepart er underforsikret.
Egenandelen kan variere mye fra selskap til selskap, og det samme gjelder prisen for å redusere eller fjerne den. Ofte kan man leie bil med såkalt “no excess”, altså uten egenandel ved skade – men det betyr ikke nødvendigvis at du er dekket for hærverk eller skader du selv er skyld i.

Billeje i USA

Du må ha med deg førerkort, men så lenge du har et EU-førerkort trenger du ikke å skaffe internasjonalt førerkort. Hvis du er under 21 år, kan du ikke leie bil i USA, og hvis du er under 25 er det som regel et tillegg i prisen. Når du henter bilen, tas det en kopi av kredittkortet ditt, og det reserveres som regel et beløp som sikkerhet. Dette beløpet blir tilgjengelig igjen først når bilen er levert tilbake, så det er greit å ta høyde for dette i reisebudsjettet. Jeg pleier å ta med et ekstra kort bare for depositum og sikkerhetsbeløp. Man kan leie en GPS, men det er ofte ganske dyrt, og jeg pleier å klare meg fint med Google Maps og iPhonen min.

Billeje i USA

Trafikken i Los Angeles kan være ganske intens, og på visse tider av døgnet kan det ta over en time å kjøre fra én del av byen til en annen. Spesielt Sunset Blvd. og Hollywood Blvd. kan være utfordrende, men også motorveiene til og fra byen er ofte tett trafikkert. Du trenger med andre ord en god porsjon tålmodighet – og gjerne en god spilleliste eller en av de mange radiokanalene man kan tune inn på.

Hvis ikke annet er angitt, har man lov til å svinge til høyre i lyskryss selv om det er rødt lys – så lenge man passer på fotgjengere.

Parkering skjer enten via parkometer (som oftest er billigst), på parkeringsplasser hvor man betaler per time eller dag, eller ved såkalt “valet parking” – hvor noen andre parkerer bilen for deg, noe som er vanlig på mange restauranter og nattklubber.

Motorveiene inn og ut av Los Angeles har ofte fem kjørefelt i hver retning, noe som kan virke forvirrende hvis du er vant til motorveier med to eller tre felt. Du venner deg fort til det, og hvis du er usikker, kan du holde deg i midtfeltene (felt 2–3). Generelt kjører amerikanere pent og viser mer tålmodighet enn det som ofte er tilfellet i for eksempel København, så det er lett å bli vant til å kjøre her.

0 FacebookTwitterPinterestEmail
Sofitel Krabi

Etter Patpong-opplevelsen min hadde jeg fått nok av Bangkok, så jeg begynte å lete etter hoteller i Krabi. Jeg kom raskt over et lekkert Sofitel-resort som bare kostet 2500 THB per natt.

Det var under halvparten av prisen for å bo der i høysesongen, og selv om jeg vanligvis ikke er noen typisk resort-person (ofte for dyrt og for forutsigbart), bestemte jeg meg for å bestille likevel.

Jeg sto tidlig opp og tok Air Asia-flyet til Krabi. Air Asia er et malaysisk lavprisselskap, og flyet var en gammel Boeing 737-300. Jeg la egentlig ikke så mye merke til standarden, for jeg sovnet rett etter avgang.

September er jo fortsatt regntid, så jeg var litt bekymret for været i Krabi. Det hadde jeg virkelig ikke trengt å være, for solen strålte fra en skyfri himmel da jeg kom ut av ankomsthallen ved lunsjtider. Jeg tok en taxi til Sofitel Krabi Phokeethra, og etter en 45 minutters tur kunne jeg gå inn i lobbyen på et av de vakreste hotellene jeg noen gang har sett.

Kofferten min var for tung for Air Asias 16-kilos bagasjegrense, så jeg hadde levert den til oppbevaring på flyplassen i Bangkok. Jeg hadde derfor bare med meg en ryggsekk med det aller nødvendigste, og følte meg mildt sagt underdressed i flip-flops og kjolen jeg hadde kjøpt på Chatuchak-markedet.

Mens jeg ventet på at resepsjonisten skulle finne reservasjonen min, ble jeg servert en kopp te i lobbyen, med fantastisk utsikt over bassengområdet og et lite glimt av havet. Deretter ble jeg fulgt opp til rommet mitt, som var helt nydelig, med både balkong og havutsikt.

På rommet ventet en fruktskål, og blant fruktene var det en mystisk sort jeg aldri hadde sett før. Skallet var hardt og dekket av små pigger, men inni skjulte det seg en søt og saftig frukt som smakte helt fantastisk. Men nok om frukten – ut i solen!

Jeg skiftet til bikini og satte kursen mot bassengområdet. Det var bare et indisk par og meg i det enorme bassenget, så jeg kunne virkelig boltre meg i vannet. Da jeg ble sulten, bestilte jeg en av mine thailandske favoritter: Yum Woon Sen (sterk glassnudelsalat).
«Vil du ha den sterk?» spurte kokken, og jeg nikket. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg er jo vant til sterk thaimat.

Etter første munnfull brant det på tungen, og jeg kjente hvordan varmen spredte seg opp i ansiktet.
«Går det bra?» spurte kokken, og jeg nikket tappert. Jeg er jo vant til sterk thaimat… eller kanskje ikke!
«Hele ansiktet ditt er rødt,» bemerket kokken bekymret, og en av servitørene kom løpende med et glass iskaldt vann. Ok, neste gang tar jeg den non-spicy…

Sofitel Krabi Phokeethra Golf and Spa resort, 200 Moo 3 T. Nongtalay, A. Muang Krabi

0 FacebookTwitterPinterestEmail
New York: Culture - Cookies og Kaffe

Culture Espresso lager virkelig god kaffe, og som en ekstra bonus baker de noen helt fantastiske Chocolate Chip Cookies. Den koselige kafeen på 38th Street har begrenset med sitteplasser, men jeg var heldig og fikk plass ved det lange bordet midt i kafeen.

Culture’s Chocolate Chip Cookie ble kåret til Nord-Amerikas beste Chocolate Chip Cookie i en stor cookie-konkurranse, hvor de konkurrerte mot tungvektere som Levain. Som du kanskje husker fra et tidligere innlegg, er Levain’s Chocolate Chip Walnut Cookie min absolutte favorittcookie, men Culture’s Chocolate Chip Cookie er også utrolig god – spesielt for dere som foretrekker mer tradisjonelle, litt flatere cookies sammenlignet med de tykke variantene hos Levain.

Kaffen hos Culture Espresso er i en klasse for seg selv og flere hestehoder foran kaffen som serveres hos Levain. Når man ser på helheten (cookie-poeng + kaffe-poeng), mener jeg at Culture Espresso faktisk er et lite hakk bedre. Med andre ord: Hvis jeg kun hadde lyst på cookies og var like langt unna både Levain og Culture, ville jeg valgt Levain. Men hvis jeg hadde lyst på både fantastisk kaffe og fantastiske cookies, ville jeg valgt Culture. Gir det mening?

Culture Espresso, 72 W 38th St, New York

0 FacebookTwitterPinterestEmail
Nytårsaften i Bangkok og CentralWorld Countdown

Jeg har feiret nyttår i Bangkok flere ganger, men det var først i 2022 at jeg endelig fikk oppleve den store nyttårsfesten og nedtellingen ved CentralWorld. CentralWorld er kjent for å levere et av Asias villeste nyttårsshow, så forventningene mine var skyhøye – og jeg kan allerede nå avsløre at jeg absolutt ikke ble skuffet.

Jeg hadde landet i Bangkok samme dag, og etter å ha sovet bort jetlag-en på ettermiddagen, dro jeg fra hotellet i Thonglor rundt klokken 22. Jeg tok Skytrain mot Siam, og jeg tror aldri jeg har sett togene så fulle. Folk hadde på seg nyttårsantrekk, og gateselgere sto klare med blinkende hårbøyler og lysende briller. Selv falt jeg for en rosa fluffy hårbøyle som blinket og hadde små vinger. Jeg vet fortsatt ikke helt hva den skulle forestille, men den passet perfekt til nyttårsaften.

Ved CentralWorld ble jeg møtt av et hav av mennesker. Plassen foran senteret var forvandlet til en gigantisk festarena med musikk fra flere scener, storskjermer og opptredener fra både lokale og internasjonale artister. Selv om det var tettpakket, føltes alt overraskende velorganisert, og stemningen var helt fantastisk. Her var både turister og lokale – alle i festhumør.

Jeg hadde ikke sjekket kveldens program på forhånd, så jeg ble mildt sagt overrasket da K-pop-legenden Rain plutselig sto på scenen. Hvis du ikke kjenner ham fra før, så kan jeg fortelle at han er en av de aller største K-pop-stjernene gjennom tidene, ofte omtalt som «King of K-Pop». Selv om jeg ikke er noen blodfan, var det umulig å ikke bli imponert over energien og sceneshowet hans – publikum gikk rett og slett bananas.

Da nedtellingen mot midnatt startet, ropte alle tallene i kor, og da klokken slo tolv, eksploderte himmelen i det villeste fyrverkeriet. Det var helt nydelig og varte lenge – en eksplosjon av farger og smell over Bangkoks nattehimmel. Uten tvil noe av det vakreste jeg har sett.

Å komme seg bort fra området etterpå var selvfølgelig litt kaotisk, men det gikk faktisk overraskende greit. Jeg tok meg god tid og nøt den glade stemningen mens jeg ruslet rolig tilbake mot Skytrain. På vei hjem stoppet jeg innom 7-Eleven og kjøpte meg litt nattmat: en makirull, en sandwich og en rosa Schweppes. Kanskje ikke gourmet, men etter en kveld med så mye action var det akkurat det jeg hadde lyst på.

Hvis du noen gang vurderer å feire nyttår i Bangkok, så kan jeg varmt anbefale nedtellingen ved CentralWorld. Det er en enorm opplevelse å stå der blant tusenvis av mennesker og se fyrverkeriet lyse opp himmelen. Jeg er så glad for at jeg endelig fikk oppleve det. Her er noen tips hvis du også vil få med deg festen:

Tips til deg som vil feire nyttår ved CentralWorld

Kom tidlig: Det fylles raskt opp med folk, så hvis du vil sikre deg en god plass, bør du være ute i god tid.

Kle deg praktisk: Du kommer til å stå og gå en del, så bruk sko du kan ha på i mange timer.

Bruk offentlig transport: Trafikken på nyttårsaften er helt gal, så glem taxi og Grab – Skytrain er veien å gå.

Slapp av og nyt øyeblikket: Nyttår handler om glede og god stemning – la deg rive med!

Bangkok vet virkelig hvordan man feirer nyttår, og CentralWorld var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Enten du reiser alene eller med venner, er dette et eventyr som virkelig fortjener en plass på bucketlisten.

0 FacebookTwitterPinterestEmail
Norge: Middag på K2 i Stavanger

Stavanger har et imponerende utvalg av restauranter, tatt byens beskjedne størrelse i betraktning, og K2 har lenge vært på radaren min. Med én Michelinstjerne og en filosofi basert på lokale råvarer, minimalt matsvinn og en kreativ tilnærming til det nordiske kjøkkenet, er dette en restaurant som virkelig skiller seg ut.

Jeg skulle fly til Amsterdam og videre til New York dagen etter, så jeg bestemte meg for å unne meg en middag på K2. Siden jeg kjørte bil, startet jeg kvelden med en alkoholfri drink. Den var litt for søt for min smak, så jeg byttet senere til en alkoholfri Radler, som fungerte langt bedre sammen med resten av menyen.

Middagen startet med tre små snacks: En munnfull med rå, marinert reke på toppen av noe rå fisk (husker ikke hvilken) med et lite eplebiter på toppen – frisk og delikat. En stor krabbesnacks med skalldyrsemulsjon og spiselige blomster – vakkert presentert og knasende god. En sprø rugbrødskjeks med kyllingleverkrem. Kjeksene var laget av brødrester fra det rugbrødet som senere ble servert til middagen – en fin og bærekraftig detalj.

Deretter fulgte en liten rett med kamskjell servert med fermentert rabarbra og stikkelsbær i en grønn jus. En virkelig elegant rett med en fin balanse mellom syre og sødme.

Det dansk-inspirerte surdeigsrugbrødet ble servert med smør drysset med tangsalt. Servitøren foreslo å servere tartaren, som var neste rett, samtidig, siden den passet spesielt godt med rugbrødet. Ja takk! Tartaren var laget av finsk hjort og ble servert med sopp på toppen. Og ja, den smakte fantastisk sammen med det lune rugbrødet. Men hvordan havner finsk hjortetartar på menyen hos en restaurant i Stavanger? Historien var visst at en finsk kokk og venn av K2 hadde noe overskuddshjort som restauranten kunne bruke.

Neste rett var norsk skrei, stekt i en støpejernsgryte slik at den fikk en perfekt stekeskorpe på den ene siden. Den ble servert med en skummende smørsaus. Superflott anrettet og med en fantastisk smak.

Deretter kom en vegetarrett med grillet jordskokk, som deretter var karamellisert i pannen og servert med en ostesaus. Sausen var så god at jeg nesten slikket tallerkenen.

Neste rett delte nok gjestene i to den kvelden på K2 – det var nemlig stekt okselever med løk. Det lille leverstykket var skjult bak noen grønne blader (som jeg ikke husker navnet på), men det var ingen grunn til kamuflasje for min del, for jeg liker faktisk lever veldig godt.

Hovedretten var et himmelsk stykke and, som var modnet i tre uker, varmrøkt og deretter grillet. Den ble servert med rødbeter, og selv om retten ikke var spesielt fotogen, var den kveldens høydepunkt smaksmessig. Modnet andekjøtt er virkelig nydelig, og tilberedningen var helt perfekt. En av de beste ande­rettene jeg noen gang har smakt.

Jeg hadde bedt om å få dessert og petit fours servert samtidig, siden jeg måtte tidlig opp neste morgen. Desserten viste seg å være norske pannekaker med syltede plommer og vaniljeis – en klassiker man sjelden går feil med. De tre petit fours var som følger: Vegansk marshmallow toppet med multebær, Financier med pisket crème fraîche og Canelé laget med akevitt og geitemelk, fylt med brunostkaramell. Caneléen med brunost er visstnok en signatur hos K2, som har servert sin versjon siden åpningen. Jeg er vanligvis ikke en stor fan av brunost, men den søtlige smaken med et hint av skarphet fungerte overraskende godt som fyll i caneléen.

Maten var fantastisk, men det tok veldig lang tid mellom rettene. Allerede etter snackene kunne jeg ane hvor det bar hen, så jeg spurte om de kunne øke tempoet litt, siden jeg skulle opp klokken fire neste morgen. De skulle prøve. Likevel gikk det fortsatt ganske tregt, og jeg endte opp med å sitte der i tre og en halv time og ble ferdig omtrent samtidig med nabobordene som kom samtidig med meg. På en restaurant av denne kaliberen burde det være mulig å imøtekomme slike forespørsler bedre. Et lite irritasjonsmoment på en ellers fantastisk kveld.

Middagen på K2 var en kulinarisk opplevelse på høyt nivå, med innovative smakskombinasjoner og en tydelig lidenskap for lokale råvarer. Stemningen var avslappet på den moderne nordiske, Noma-aktige måten, og personalet var vennlige og godt informerte om kveldens meny.

K2 har hatt en Michelinstjerne siden 2023.

K2 har også en grønn Michelinstjerne, som gis til restauranter som går foran når det gjelder bærekraft.

K2, Pedersgata 69, 4013 Stavanger

0 FacebookTwitterPinterestEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr