Mae Varee, mangbutik i Bangkok


Mangosesongen i Thailand strekker seg fra april til juni, og selv om man får tak i mango året rundt, er det i disse månedene de smaker aller best. Jeg elsker alt med mango, og kombinasjonen av mango og sticky rice er noe av det beste jeg vet – spesielt når det følger med masse tykk, hvit saus å helle over.

Det finnes flere ulike mangosorter i Thailand, alle med sin egen smak og sitt særpreg. Den mest kjente er nok Nam Dok Mai, som har gyllengul skall og en karakteristisk avlang form som smalner i enden. Det er som regel denne sorten som brukes til mango med sticky rice.

De gule Nam Dok Mai-mangoene har en helt annen sødme enn de man finner hjemme i matbutikken, og fruktkjøttet er fløyelsmykt og uten tråder. Av og til kan man være heldig og finne thailandske mangoer i Danmark, men de koster en liten formue, så jeg prøver å spare mango-cravingsene mine til jeg er i Thailand.

Det var Pinny som anbefalte meg Mae Varee, som ifølge henne har de beste mangoene i Bangkok. Jeg tror henne gjerne, for mangoen jeg fikk der var helt perfekt. Verken for umoden eller for moden, og med den lett parfymert smaken som kjennetegner mango som har fått modne i solen. Når det gjelder Pinny, møttes vi for noen år siden på et arrangement i Dubai. Hun har nå flyttet tilbake til Bangkok og har lansert sin egen nettbutikk.

Mae Varee er en butikk og ikke en restaurant, så man får med seg mangoen og sticky rice i en takeaway-boks. Det er ikke mange steder å sitte i nærheten, men jeg fant en liten avsats ved trappene opp til SkyTrain, hvor jeg kunne nyte mangoen min i fred. Jeg betalte 120 THB for en pakke med mango og tre ulike typer sticky rice. I tillegg fulgte det med en pose med saus og en pose med ristede mungbønner til å drysse over.

Mae Varee ligger helt i starten av Thonglor Road (Sukhumvit Soi 55), og jeg har gått forbi den lille butikken mange ganger tidligere. Det finnes nemlig mange gode restauranter i området, så jeg har alltid vært altfor mett til å engang vurdere å stikke innom. Men nå som jeg vet hvor gode mangoene deres er, tviler jeg på at jeg klarer å gå forbi igjen uten å kjøpe med meg en.

Mae Varee, Sukhumvit Soi 55 (Thonglor Road), Thonglor, Bangkok

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Dinosaur Bar-B-Que i Brooklyn – Hvad skal man bestille?

Jeg har vært helt hekta på Dinosaur Bar-B-Que siden Stephanie og Leah introduserte meg for restauranten for over åtte år siden. Når vi møtes for en kveld ute i Brooklyn, starter vi nesten alltid kvelden på gode, gamle Dinosaur.

Hos Dinosaur Bar-B-Que er det fokus på hjemmelagde ingredienser av høy kvalitet, og sørstatstradisjonen for barbecue står i sentrum. Gjennom årene har Dinosaur fått en lojal tilhengerskare, og både Leah og Stephanie har fortalt hvordan de – som så mange andre i nabolaget – pleide å bestille takeaway derfra under pandemien, for å støtte restauranten og sørge for at den ikke måtte stenge.

Jeg aner ikke hvordan Dinosaur Bar-B-Que fikk navnet sitt, men man kunne nesten tro det er på grunn av porsjonsstørrelsene – de er enorme. Når Leah, Steph og jeg drar dit, pleier vi å bestille kombinasjonen med tre typer kjøtt, som også inkluderer to sideretter. Det er egentlig nok mat til tre personer, men vi ender alltid opp med å bestille ekstra brisket, fordi det er så vanvittig godt – og gjerne noen ekstra sideretter også, fordi det rett og slett er umulig å bare velge to. Spareribsene hos Dinosaur er også skikkelig gode, og hvis du bestiller en full rack (12 ribbein), får du med fire sideretter. Så hvis du elsker spareribs og sides, er det også et veldig bra alternativ.

Hva bør du bestille på Dinosaur Bar-B-Que?

Dinosaur sin beef brisket er, som nevnt, helt fantastisk. Kjøttet er saftig og mørt, og definitivt noe du ikke vil gå glipp av. Spareribs er også et godt valg, det samme gjelder kyllingen og pulled pork, men brisketen er det som virkelig skiller seg ut.

Hvis du liker friterte grønne tomater, kan du vurdere å bestille det som forrett. Selv om de ikke nødvendigvis er verdens beste akkurat her, så er de helt greie – og det er alltid lurt å starte med noe litt lettere før kjøttfesten setter i gang.

Når det gjelder sideretter, handler det mye om smak og preferanser. Vi prøver å variere litt hver gang vi er der, men mac and cheese og potetsalat er stort sett faste favoritter.

Hvis du fortsatt har plass til dessert, er Peanut Butter Pie et godt – om enn ganske tungt – valg. Heldigvis kan du dele den med resten av bordet, eller ta med restene hjem.

Dinosaur Bar-B-Que er en stor restaurant med uteservering, men det er likevel som regel fullt, selv på hverdager. Jeg anbefaler derfor å reservere bord på forhånd, spesielt i helgene, hvis du vil ha noe å si med tanke på hvor i restauranten du får sitte.

Dinosaur Bar-B-Que, 604 Union St, Brooklyn, New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Morgenmadstip: Græsk Yoghurt med Marmelade

Det kan være vanskelig å finne tid til å lage en ordentlig frokost i en travel hverdag, men for sånne som meg, som ikke kommer ut av grinete-modus før jeg har fått i meg noe å spise, er et godt morgenmåltid alfa og omega for å få en bra start på dagen.

Fruktyoghurt fra butikken er ofte for søt for meg, men jeg har funnet ut at man enkelt kan lage sin egen perfekte fruktyoghurt ved å blande gresk naturell yoghurt med syltetøy. Det smaker fantastisk og får deg garantert ut av sengen om morgenen.

Jeg bruker gresk naturell yoghurt fordi jeg liker den tykke, kremete konsistensen, men du kan bruke hvilken som helst yoghurt du liker. Prøv å holde deg til naturell varianter, så du får et nøytralt, usøtet utgangspunkt hvor du selv kan kontrollere hvor mye sukker du vil ha i.

Når det gjelder syltetøy eller marmelade, prøv å velge varianter med høyt fruktinnhold og minst mulig tilsatt sukker. Syltetøy av god kvalitet har en konsentrert fruktsmak, så ofte trenger du ikke mer enn en teskje eller to for å gi yoghurten fin farge og smak.

Tips

Tilsett frisk frukt og bær etter smak.

Dryss gjerne over litt granola eller nøtter for å gjøre yoghurten mer mettende.

Yoghurt er ikke bare frokost! Du kan også lage en lekker dessert med gresk yoghurt og syltetøy lagvis i et glass, pyntet med friske bær og nøtter på toppen.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Billeje i USA

Los Angeles er en enorm by, og mange blir overrasket over de store avstandene. Det finnes ikke noe egentlig sentrum slik vi er vant til i Danmark, og det er heller ikke spesielt mange gågater – med unntak av Rodeo Drive. Uten bil kan det derfor være både tungvint og tidkrevende å komme seg rundt i Los Angeles.

Når det er sagt, har tjenester som Uber og andre samkjøringstjenester gjort det lettere å klare seg uten egen leiebil. Men hvis du har planer om å se mer enn bare selve byen – for eksempel ta turer til strendene i sør – gir det veldig god mening å ha egen bil. Det er enkelt og rimelig å leie bil i USA, og Los Angeles er relativt lett å finne frem i.

Kaskoforsikring (LDW) og ulykkesforsikring (PAI) er vanligvis inkludert når du leier bil, og dekker både skader på bilen og tyveri. Du kan også kjøpe en ekstra forsikring (LIS) som gir utvidet dekning mot tredjepart og også dekker dersom tredjepart er underforsikret.
Egenandelen kan variere mye fra selskap til selskap, og det samme gjelder prisen for å redusere eller fjerne den. Ofte kan man leie bil med såkalt “no excess”, altså uten egenandel ved skade – men det betyr ikke nødvendigvis at du er dekket for hærverk eller skader du selv er skyld i.

Billeje i USA

Du må ha med deg førerkort, men så lenge du har et EU-førerkort trenger du ikke å skaffe internasjonalt førerkort. Hvis du er under 21 år, kan du ikke leie bil i USA, og hvis du er under 25 er det som regel et tillegg i prisen. Når du henter bilen, tas det en kopi av kredittkortet ditt, og det reserveres som regel et beløp som sikkerhet. Dette beløpet blir tilgjengelig igjen først når bilen er levert tilbake, så det er greit å ta høyde for dette i reisebudsjettet. Jeg pleier å ta med et ekstra kort bare for depositum og sikkerhetsbeløp. Man kan leie en GPS, men det er ofte ganske dyrt, og jeg pleier å klare meg fint med Google Maps og iPhonen min.

Billeje i USA

Trafikken i Los Angeles kan være ganske intens, og på visse tider av døgnet kan det ta over en time å kjøre fra én del av byen til en annen. Spesielt Sunset Blvd. og Hollywood Blvd. kan være utfordrende, men også motorveiene til og fra byen er ofte tett trafikkert. Du trenger med andre ord en god porsjon tålmodighet – og gjerne en god spilleliste eller en av de mange radiokanalene man kan tune inn på.

Hvis ikke annet er angitt, har man lov til å svinge til høyre i lyskryss selv om det er rødt lys – så lenge man passer på fotgjengere.

Parkering skjer enten via parkometer (som oftest er billigst), på parkeringsplasser hvor man betaler per time eller dag, eller ved såkalt “valet parking” – hvor noen andre parkerer bilen for deg, noe som er vanlig på mange restauranter og nattklubber.

Motorveiene inn og ut av Los Angeles har ofte fem kjørefelt i hver retning, noe som kan virke forvirrende hvis du er vant til motorveier med to eller tre felt. Du venner deg fort til det, og hvis du er usikker, kan du holde deg i midtfeltene (felt 2–3). Generelt kjører amerikanere pent og viser mer tålmodighet enn det som ofte er tilfellet i for eksempel København, så det er lett å bli vant til å kjøre her.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Sofitel Krabi

Etter Patpong-opplevelsen min hadde jeg fått nok av Bangkok, så jeg begynte å lete etter hoteller i Krabi. Jeg kom raskt over et lekkert Sofitel-resort som bare kostet 2500 THB per natt.

Det var under halvparten av prisen for å bo der i høysesongen, og selv om jeg vanligvis ikke er noen typisk resort-person (ofte for dyrt og for forutsigbart), bestemte jeg meg for å bestille likevel.

Jeg sto tidlig opp og tok Air Asia-flyet til Krabi. Air Asia er et malaysisk lavprisselskap, og flyet var en gammel Boeing 737-300. Jeg la egentlig ikke så mye merke til standarden, for jeg sovnet rett etter avgang.

September er jo fortsatt regntid, så jeg var litt bekymret for været i Krabi. Det hadde jeg virkelig ikke trengt å være, for solen strålte fra en skyfri himmel da jeg kom ut av ankomsthallen ved lunsjtider. Jeg tok en taxi til Sofitel Krabi Phokeethra, og etter en 45 minutters tur kunne jeg gå inn i lobbyen på et av de vakreste hotellene jeg noen gang har sett.

Kofferten min var for tung for Air Asias 16-kilos bagasjegrense, så jeg hadde levert den til oppbevaring på flyplassen i Bangkok. Jeg hadde derfor bare med meg en ryggsekk med det aller nødvendigste, og følte meg mildt sagt underdressed i flip-flops og kjolen jeg hadde kjøpt på Chatuchak-markedet.

Mens jeg ventet på at resepsjonisten skulle finne reservasjonen min, ble jeg servert en kopp te i lobbyen, med fantastisk utsikt over bassengområdet og et lite glimt av havet. Deretter ble jeg fulgt opp til rommet mitt, som var helt nydelig, med både balkong og havutsikt.

På rommet ventet en fruktskål, og blant fruktene var det en mystisk sort jeg aldri hadde sett før. Skallet var hardt og dekket av små pigger, men inni skjulte det seg en søt og saftig frukt som smakte helt fantastisk. Men nok om frukten – ut i solen!

Jeg skiftet til bikini og satte kursen mot bassengområdet. Det var bare et indisk par og meg i det enorme bassenget, så jeg kunne virkelig boltre meg i vannet. Da jeg ble sulten, bestilte jeg en av mine thailandske favoritter: Yum Woon Sen (sterk glassnudelsalat).
«Vil du ha den sterk?» spurte kokken, og jeg nikket. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg er jo vant til sterk thaimat.

Etter første munnfull brant det på tungen, og jeg kjente hvordan varmen spredte seg opp i ansiktet.
«Går det bra?» spurte kokken, og jeg nikket tappert. Jeg er jo vant til sterk thaimat… eller kanskje ikke!
«Hele ansiktet ditt er rødt,» bemerket kokken bekymret, og en av servitørene kom løpende med et glass iskaldt vann. Ok, neste gang tar jeg den non-spicy…

Sofitel Krabi Phokeethra Golf and Spa resort, 200 Moo 3 T. Nongtalay, A. Muang Krabi

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Culture - Cookies og Kaffe

Culture Espresso lager virkelig god kaffe, og som en ekstra bonus baker de noen helt fantastiske Chocolate Chip Cookies. Den koselige kafeen på 38th Street har begrenset med sitteplasser, men jeg var heldig og fikk plass ved det lange bordet midt i kafeen.

Culture’s Chocolate Chip Cookie ble kåret til Nord-Amerikas beste Chocolate Chip Cookie i en stor cookie-konkurranse, hvor de konkurrerte mot tungvektere som Levain. Som du kanskje husker fra et tidligere innlegg, er Levain’s Chocolate Chip Walnut Cookie min absolutte favorittcookie, men Culture’s Chocolate Chip Cookie er også utrolig god – spesielt for dere som foretrekker mer tradisjonelle, litt flatere cookies sammenlignet med de tykke variantene hos Levain.

Kaffen hos Culture Espresso er i en klasse for seg selv og flere hestehoder foran kaffen som serveres hos Levain. Når man ser på helheten (cookie-poeng + kaffe-poeng), mener jeg at Culture Espresso faktisk er et lite hakk bedre. Med andre ord: Hvis jeg kun hadde lyst på cookies og var like langt unna både Levain og Culture, ville jeg valgt Levain. Men hvis jeg hadde lyst på både fantastisk kaffe og fantastiske cookies, ville jeg valgt Culture. Gir det mening?

Culture Espresso, 72 W 38th St, New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr