Flyplassen i Hong Kong: Crystal Jade – Lamian og Xiao Long Bao

by Mitzie Mee

På flyplassen i Hong Kong sørger jeg alltid for å stikke innom Crystal Jade. Restauranten ligger rett etter bagasjeutleveringen, så den er vanskelig å gå glipp av – og etter en lang flytur finnes det knapt noe bedre enn en rykende varm bolle med lamian og et par xiao long bao. Det har etter hvert blitt en liten tradisjon. Uansett når jeg lander, eller hvor trøtt jeg er, er Crystal Jade alltid mitt første stopp.

Crystal Jade er en restaurantkjede fra Singapore med flere ulike konsepter under samme paraply, men det er La Mian Xiao Long Bao-restaurantene de fleste tenker på når de snakker om Crystal Jade. Som navnet antyder, er det nudler (lamian) og soup dumplings (xiao long bao) som står i fokus. Jeg bestiller alltid Dan Dan La Mian – nudler i en kremet, krydret peanøttsaus. Og selvfølgelig ble det også en runde xiao long bao, for det er Crystal Jade virkelig gode på. Enkelte vil til og med påstå at deres XLB slår Din Tai Fung sine, men jeg synes begge leverer. Xiao long bao på Crystal Jade er riktignok litt større og ikke fullt så fotogene, men større dumplings betyr mer suppe – og det er jo aldri feil 🙂

På flyet til Hong Kong sist gang satt jeg ved siden av en dame fra byen. Hun reiste sammen med familien sin, og fortalte at de pleide å dra til Sapporo på skiferie. Men de siste årene hadde det blitt så dyrt å stå på ski i Japan, og i tillegg måtte man ofte bestille veldig tidlig for å få plass.

Derfor hadde de i år valgt å dra til Korea i stedet. Hun trodde jeg var koreansk, og lurte på om jeg visste hvordan åpningstidene på fornøyelsesparken Lotte World så ut under Seollal. Det kunne jeg dessverre ikke hjelpe henne med, men samtalen gled over i noe helt annet – nemlig det å være adoptert. Hun hadde nemlig adoptert en liten gutt fra Hong Kong, men hadde ennå ikke fortalt ham at han var adoptert, og hun ville gjerne høre når jeg syntes det kunne være et godt tidspunkt å fortelle det på.

Foreldrene mine har aldri lagt skjul på at jeg er adoptert. Det hadde kanskje vært vanskelig uansett, siden vi ikke akkurat ligner på hverandre. Men de har alltid gjort sitt beste for å vise meg og søsteren min hvor mye de ønsket seg nettopp oss. Helt fra vi var små pleide bestemoren min å fortelle en godnatthistorie om hvordan vi kom flyvende i et kjempestort fly hele veien fra Korea, og hvor glade alle var da vi endelig kom til Danmark. Jeg synes det var en veldig fin måte å si det på – men det er jo forskjellig fra familie til familie hvordan man best gjør det.

PS: Jeg har ikke alltid vært en sånn person som snakker med sidemannen på flyet. Snarere tvert imot – i mange år var jeg notorisk usosial. Dere vet, typen som raskt finner frem hodetelefonene og later som hun sover. Men de siste årene har det faktisk endret seg – noen ganger er det til og med jeg som starter samtalen, hvis personen ved siden av virker hyggelig og trivelig.
Hva med dere? Pleier dere å prate med sidemannen på flyet?

Crystal Jade i Hong Kong Lufthavn - Lamian og Xiao Long Bao

16. mai 2025

Seoul: Korean BBQ på Maple Tree House i Itaewon

by Mitzie Mee

Både Pia og jeg elsker Korean BBQ, og vi endte faktisk opp med å spise på BBQ-restaurant hver eneste dag i Seoul. Første kvelden startet vi på Maple Tree House, som ligger i Hamilton Hotel i Itaewon.

Vi bestilte Premium Korean Sirloin, og fikk servert en perfekt marmorert biff i en kvalitet som helt klart kan måle seg med japansk wagyu i den øvre delen av skalaen. Det var dyrt, men verdt hver eneste krone. For å bli ordentlig mette, bestilte vi også en annen type biff, samt en porsjon av den rimelige samgyeopsal – som kan minne litt om stekt flesk hjemme i Danmark – og som smaker fantastisk sammen med den koreanske ssamjang-dippen.

Midt på bordet stod det en grill med ekte kull, som personalet tente opp og passet på gjennom hele måltidet. Et massivt avtrekksrør ble plassert over grillen, så vi slapp å lukte stekeos resten av kvelden. På noen Korean BBQ-restauranter bruker de elektriske griller, men jeg synes kjøttet får mye bedre smak når det grilles over kull.

Maple Tree House er en eksklusiv kjede med Korean BBQ-restauranter, men prisene var veldig rimelige, og selv om vi kom rett før stengetid, var servicen vennlig og upåklagelig. Korean BBQ på Maple Tree House var uten tvil det beste måltidet på hele turen, og vi angret litt på at vi ikke rakk å spise der flere ganger.

Det er tydelig at de har hatt et internasjonalt publikum i tankene da konseptet ble utviklet, men kjøttskjæringene og typene er de samme som på de fleste andre, mer tradisjonelle Korean BBQ-steder – det samme gjelder banchan (småretter) og resten av tilbehøret som ble servert.

Noen vil nok mene at Maple Tree er litt for fancy, men jeg syntes det var et veldig hyggelig og avslappet sted. I tillegg kostet en flaske av husets vin bare 30 000 won, så vi hadde egentlig ikke trengt å forspise oss på plastglassvin på hotellrommet før vi dro ut.

Maple Tree House, Hamilton Hotel 2F, 116-1 Itaewon-ro 27ga-gil, Seoul, Korea, Tlf: +82 (0)2-790-7977

Maple Tree House, Korean Barbecue in Itaewon, Seoul — beef

16. mai 2025

Oppskrift: Kambodsjansk suppe med syltet lime og biff (Ngam Ngov Sach Ko)

by Mitzie Mee

Opskrift: Cambodiansk suppe med syltet lime og oksekød (Ngam Ngov Sach Ko)

Ngam Ngov (suppe med syltet lime) er en tradisjonell kambodsjansk rett. Syltet lime er en vanlig ingrediens i det kambodsjanske kjøkkenet, og den karakteristiske syrlige og salte smaken er lett å bli hekta på.

I denne oppskriften lager vi Ngam Ngov med biff (sach ko), men det finnes også varianter med kylling, svin eller and. Suppen serveres med ris og er et lett og smakfullt måltid – perfekt på litt kjøligere dager når man trenger noe å varme seg på. Ingrediensene er litt annerledes enn i en klassisk norsk kjøttsuppe, men jeg tør nesten love at denne versjonen raskt kan bli en ny favoritt hjemme hos deg.

Oppskrift og notater fra Linda, Meas Family Homestay

Linda driver Meas Family Homestay sammen med familien sin, og i tillegg har hun ansvaret for den daglige driften av de to sosiale virksomhetene Weavers Project og Taeko i Takeo-provinsen i Cambodia.

Syltet lime: Det kan være vanskelig å få tak i kambodsjansk syltet lime utenfor Cambodia, men jeg har hørt at noen asiatiske supermarkeder selger vietnamesisk syltet lime, som også kan brukes i denne suppen. Får du ikke tak i syltet lime, kan du bruke saften fra to ferske lime i stedet. Husk da å tilsette litt ekstra salt eller fiskesaus, siden du mister den salte smaken fra limen. NB! Indisk lime pickle er altfor krydret og passer ikke til denne oppskriften.

Biff: Du kan bruke de fleste typer biff i denne suppen, men noen trenger litt lengre koketid før kjøttet blir mørt. Tilpass koketiden etter hvilken del du bruker.

Fritert hvitløk: Jeg friterer hvitløken i samme olje som jeg steker biffen i. Bruk gjerne en liten sil, så holder du de små bitene samlet og kan løfte dem lett ut av oljen når de er ferdige.

Opskrift: Cambodiansk suppe med syltet lime og oksekød (Ngam Ngov Sach Ko)

Recipe by Linda – Meas Family Homestay

Course: Suppe, MiddagCuisine: Cambodia

Porsjoner

porsjoner

Ingredienser

8 kaffir-limeblader
1 stilk sitrongress
2 fedd hvitløk (til suppen)
6 fedd hvitløk (til fritering)
1 sjalottløk
Nøytral olje til steking
450 g biff
1½ liter vann
1 ss fish sauce
1 ts salt
½ ss sukker
1 ts kyllingbuljong (pulver)
2 kambodsjanske syltede lime
6 vårløk
200 g enoki-sopp
½ stor salatløk

Slik gjør du

Riv kaffirlimebladene i strimler og fjern den harde midtstilken.
Kutt sitrongresset i biter på ca. 5 cm.
Del sjalottløken grovt. Knus hvitløksfeddene med bredsiden av en kokkekniv.
Skjær biffen i store terninger. Varm litt olje i en panne og brun kjøttet godt. Sett til side.
Kok opp vannet i en stor gryte. Tilsett limeblader, sitrongress, hvitløk og sjalottløk. La det småkoke noen minutter.
Ha i biffen. Tilsett fiskesaus, salt, sukker og kyllingbuljong. La suppen småkoke i ca. 20 minutter, eller til kjøttet er mørt. Spe eventuelt med litt mer vann underveis.
I mellomtiden: Knus hvitløken til fritering og hakk den fint. Hakk vårløken.
Stek hvitløken i godt med olje til den er gyllen og sprø.
Del de syltede limene i fire og fjern frøene.
Når suppen er ferdigkokt, tilsetter du syltet lime, enoki-sopp og salatløk.
Etter at limen har kokt litt, kan du bruke en sleiv og presse dem forsiktig mot grytekanten, så smaken kommer ordentlig frem.
Rett før servering tilsetter du fritert hvitløk og vårløk.

Oppskrift-video

15. mai 2025

Tokyo: Purikura – De fantastiske japanske fotoautomatene

by Mitzie Mee

Tokyo Guide: Purikura - De fantastiske japanske fotoautomater

Purikura er de små, søte fotoautomatene du finner i de større spillehallene i Tokyo. De har en rekke avanserte funksjoner som gjør at du ser ut som det japanske skjønnhetsidealet – med store øyne, lys hud og liten nese. Jeg pleier alltid å stikke innom en purikura-maskin når jeg er i Tokyo, for det er faktisk skikkelig gøy, og bildene er en kul souvenir å ta med hjem.

Purikura – hvordan gjør man?

De fleste stedene har flere purikura-maskiner å velge mellom, alle med ulike temaer og funksjoner. Jeg har til og med sett at noen av de nyeste maskinene lar deg ta bilder som fremhever mer maskuline ansiktstrekk – et godt valg hvis du tester purikura sammen med en mann.

Når du har valgt deg ut en maskin, betaler du med mynter i automaten (det koster som regel mellom 300¥ og 500¥), og så går du inn i fotoboksen. Noen ganger kan du velge engelsk som språk, men instruksjonene på engelsk er ofte ganske begrenset. Heldigvis er maskinene ganske enkle å bruke, og det er som regel ansatte i nærheten som kan hjelpe om du står fast.

Først velger du en bakgrunn, og deretter får du gjerne mulighet til å justere hvor store øyne du vil ha, og hvor lys huden skal være. Så starter fotograferingen. Skjermen teller ned før blitsen går av – husk å se rett inn i linsen, som sitter over skjermen.

Etterpå skal bildene dekoreres. Noen steder gjør du det på en touchskjerm utenfor automaten, andre steder går du inn i et eget lite dekorasjonsbås. Her kan du legge på masse digitale effekter, klistremerker og tekst.

Til slutt velger du størrelse og antall bilder du vil skrive ut. Har du en japansk mobiltelefon, kan du også få ett av bildene sendt rett til mobilen.

Når du er ferdig, kommer bildene ut fra en liten luke på siden av automaten.
Purikura-maskinene har ofte sin egen etasje inne i de store spillehallene – du finner dem blant annet i Akihabara, Shibuya og Shinjuku.

15. mai 2025

Tokyo: Sushi Zanmai Honten i Tsukiji

by Mitzie Mee

På en tidligere reise til Tokyo møtte jeg min japanske venninne Rieko, som jeg ble kjent med for snart ti år siden da jeg hadde et praktikantopphold i Hamamatsu. Vi startet dagen med en solid sushi-brunsj på Sushi Zanmai sin honten-restaurant i Tsukiji. Honten betyr «original» eller «opprinnelig», og denne restauranten skal visstnok være litt bedre enn de andre Sushi Zanmai-filialene rundt i byen. Bortsett fra den lange køen utenfor, syntes jeg riktignok ikke det var noen tydelig forskjell fra de andre Sushi Zanmai-stedene jeg har vært på.

Det er jo ikke hver dag man får spise sushi med sin helt egen sushiguide (Rieko), så jeg ba henne bestille dobbelt av alt hun hadde lyst på, slik at jeg kunne få det samme. Jeg må innrømme at jeg ikke var spesielt entusiastisk da jeg så henne krysse av for to biter aji (hestemakrell). Makrellen jeg har smakt tidligere har stort sett hatt en ganske kraftig og «fiskete» smak, og det er en av de bitene jeg vanligvis svelger med minst mulig tungeberøring, hvis du skjønner. Men makrellen på Sushi Zanmai var noe helt annet. Rieko forklarte at hestemakrell helst skal spises om sommeren, for det er da den er mest fet og smaker best. Smaken var myk og rund – ikke det minste fiskete – og jeg angrer faktisk (skrev jeg virkelig det?!?) på at vi ikke bestilte flere biter.

Jeg elsker tunfisk, og har virkelig fått sansen for o-toro, den feteste delen fra buken på tunfisken. Den er lyserosa i fargen på grunn av den fine fettmarmoreringen, og fisken smelter bokstavelig talt i munnen. Utenfor Japan har jeg bare sett o-toro på et fåtall veldig fancy sushisteder, hvor den gjerne er noe av det dyreste man kan bestille.

Når jeg først har fått smaken på noe, kan jeg spise det flere dager på rad, og hver gang jeg er på Sushi Zanmai bestiller jeg tun-menyen deres. Hvorfor prøve noe nytt når man allerede har funnet noe man virkelig liker?

Når det gjelder kvalitet er det en enorm forskjell på sushirestauranter i Danmark og i Japan. Når jeg hører om venner som skal til Tokyo med planer om å spise på ekstremt dyre og kjente steder, får jeg nesten litt vondt av dem – for i mange tilfeller ender de med å bruke masse penger på noe de egentlig ikke har peiling på. Sushi er litt som vin: Hvis man ikke kan det grunnleggende, er det vanskelig å virkelig sette pris på det som er skikkelig bra. Sushi Zanmai er et supert sted å kalibrere smaksløkene og lære litt om hvordan de forskjellige fiskene smaker. Du får mye for pengene, og kvaliteten er gjennomgående høy.

Sushi Zanmai Honten, 4 Chome-11-9 Tsukiji, Chuo City, Tokyo, Address in Japanese: すしざんまい本陣, 〒104-0045 東京都中央区築地4-4-3

15. mai 2025

Oppskrift på Elotes – Meksikansk mais

by Mitzie Mee

Her er oppskriften på elotes (meksikansk mais) som jeg fikk av venninnen min Ale fra @thedivatwist. De varme maiskolbene smaker helt nydelig rett fra grillen, og oppskriften har blitt en stor favoritt hjemme hos meg. Du kan fint tilberede maisen i vanlig stekeovn også, så dette er en oppskrift som fungerer like bra utenfor grillsesongen.

Oppskriften med smør og majones er autentisk meksikansk, men maiskolbene passer også kjempebra til skandi-tacos, eller som en lett lunsj. Én kolbe per person holder hvis du serverer elotes som tilbehør, men til lunsj pleier jeg å beregne to per person.

Osten som brukes i oppskriften er meksikansk cotija, som smaker som en blanding av mozzarella og feta. Jeg lette lenge etter cotija i Danmark (les: Jylland) uten hell, så Alejandra anbefalte å bruke smuldret feta i stedet. Det fungerte helt fint – men hvis noen som leser dette vet hvor man kan få tak i cotija i Danmark, så si gjerne ifra 🙂

Smør og majones høres kanskje ut som en litt rar kombinasjon, men det er overraskende godt – det er som om majonesen fremhever smørsmaken, og omvendt.

Oppskrift på Elotes – Meksikansk mais

Recipe by Mitzie Mee

Course: Frokost

Porsjoner

Maiskolber

De varme maiskolbene smaker helt nydelig rett fra grillen, og oppskriften har blitt en stor favoritt hjemme hos meg. Du kan fint tilberede maisen i vanlig stekeovn også, så dette er en oppskrift som fungerer like bra utenfor grillsesongen.

Ingredienser

4 maiskolber
4 ss majones (bruk ekte majones – ikke Miracle Whip eller salatmajones)
4 ss smør
100 g cotija eller queso fresco (kan være vanskelig å få tak i, men smuldret feta funker fint – en halv til trekvart pakke er nok til 4 kolber)
2 lime
½ ts salt
1/2 ts chilipulver

Slik gjør du:

Grill maiskolbene i 3–5 minutter på hver side, eller til de er møre og har fått litt farge. Snu dem ofte. De skal ikke bli brente, men det er fint om de får litt grillsmak. Du kan også steke dem i ovnen – ca. 20 minutter på 200 ºC og gjerne noen minutter med grilleffekt på slutten.
Ta maisen av grillen og smør dem inn med smør.
Press saften av én lime over maisen.
Pensle med godt med majones.
Dryss over ost.
Dryss over salt og chilipulver.
Da er maisen klar! Server dem varme med limebåter ved siden av.

Reklame

Tajín Clásico - Godt til mexicanske majs

9,40 €

Jeg slutter altid af med et drys Tajín på mine elotes. Den mexicanske krydderiblanding med chili, lime og salt giver lige præcis den syrlige og let krydrede smag, der balancerer det cremede mayo og får majsen til at smage endnu sødere. Den er ikke særlig stærk—bare lige nok til, at man får lyst til en bid mere. Tajín giver både syre, varme og masser af karakter. Du kan sagtens bruge chilipulver, hvis det er det, du har, men hvis du vil have den klassiske elotes-smag med et frisk citrus-twist, så er det Tajín, du skal gå efter.