New York: Spøgelseshistorier i Greenwich Village

Disclaimer: Jeg ble invitert av NY Ghosts til å bli med på turen.

Det lå regn i lufta og mørke skyer hang tungt over byen da Steve og jeg gikk mot Washington Square Park en kveld i New York. Vi skulle på en guidet tur til fots gjennom Greenwich Village, med spøkelser og hjemsøkte hus som tema – og været kunne knapt vært mer passende.

Turen startet kl. 20 under buen ved inngangen til parken, og bare noen minutter senere sto vi og hørte om parkens mørke fortid. Jeg har vært der mange ganger før, men ante ikke at hele området en gang var en massegrav. Over 20 000 mennesker skal være begravd der – det satte virkelig tonen.

Guiden vår var en kvinne som også jobber som skuespiller, og hun var utrolig flink. Hun fortalte med innlevelse og hadde en rolig, men engasjerende måte å formidle historiene på – spennende, uten å bli overdramatisk.

Vi beveget oss rolig gjennom Greenwich Village og stoppet ved bygninger man vanligvis bare hadde gått rett forbi. Det var ganske fascinerende å plutselig få høre hva som ifølge historiene skal ha skjedd bak fasadene. Ett av stoppene var et hus der Mark Twain visstnok bodde – og kanskje aldri helt forlot. Etter den kvelden kommer jeg nok til å kaste et ekstra blikk opp mot vinduene neste gang jeg går forbi.

Det mest uhyggelige stedet var Jefferson Market Library. Jeg har alltid syntes det er en vakker bygning, men nå har den fått en litt annen klang. Historien vi fikk høre der var kveldens mest creepy – og jeg kommer aldri til å se tårnet på samme måte igjen.

Turen varte i en time, noe jeg synes var helt perfekt. Du rekker å få en god følelse for området og høre mange spennende historier, men uten at det blir for langt.

Guiden gjorde en enorm forskjell. På denne typen turer handler alt om formidlingsevne, og her traff vi blink. Hun var både forberedt og til stede, og både Steve og jeg fulgte spent med hele veien.

Turen vi var med på heter Hauntings & Ghouls of Greenwich Village og arrangeres av NY Ghosts, som tilbyr spøkelsesturer i over 50 amerikanske byer. I New York har de flere ulike ruter, men Greenwich Village er originalen – og den mest populære. Det er lett å forstå hvorfor: Området er fullt av historie og har akkurat den rette stemningen for denne typen fortellinger. En annerledes og veldig hyggelig måte å oppleve byen på – også for deg som har vært i New York før og vil se noe nytt.

Les blogginnlegget mitt om den gangen det spøkte på kjøkkenet til venninnen min Rikke >>

Tips til deg som vurderer en ghost tour i New York:

Bruk gode sko – Du går ikke så langt, men mange av gatene er ujevne eller brosteinsbelagte.

Kle deg etter været – Turen er utendørs, så sjekk værmeldingen og ta gjerne med paraply.

Bestill bord på forhånd – Turen avsluttes midt i Greenwich Village, hvor det er mange gode spisesteder, men også mye folk.

Husk driks – Har du hatt en god opplevelse, er det vanlig å gi guiden litt ekstra. Ha med kontanter.


Har du lyst til å dra på spøkelsestur i New York selv? Med koden MITZIE10 får du 10 % rabatt når du booker via New York Ghosts. Det er en annerledes og morsom måte å oppleve byen på – spesielt hvis du er nysgjerrig på de litt mørkere sidene av historien.

Du kan booke turen her: Hauntings & Ghouls of Greenwich Village – NY Ghosts

(Reklamelenke – jeg får en liten provisjon hvis du booker via lenken, uten at det koster deg noe ekstra.)

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
En spøgelseshistorie - Kun en lille smule uhyggelig

Da jeg besøkte Göteborg, bodde jeg hos Rikke. Hun har en nydelig leilighet i et veldig hyggelig område, og jeg koste meg virkelig mens jeg var der. Rikke og jeg har kjent hverandre i over ti år, så når vi er sammen, føles det som et gammelt ektepar – på den gode måten.

Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det skjedde to ting som fikk meg til å stusse litt. Rikkes leilighet går over to etasjer, med kjøkken og spisestue oppe og soverom og TV-stue nede. Jeg sov på en madrass rett ved trappa, og en av de første kveldene hørte jeg flere rare lyder og et høyt dunk, som hørtes ut som det kom fra kjøkkenet. Jeg tenkte det bare var kjøleskapet/oppvaskmaskinen/snømannen som bråkte og sovnet igjen.

Neste morgen da vi skulle skjære grapefrukt og åpnet skuffen med knivene, lå alle med bladet opp. Rikke pleier alltid å legge dem med bladet ned, og hun fortalte at det hadde skjedd før – flere ganger, faktisk. Etter det begynte vi å sjekke skuffen hver kveld før vi la oss. Og ganske riktig: Tre dager senere hørte vi en høy lyd om natta, og da vi så i skuffen morgenen etter, var knivene igjen snudd med bladet opp.

Rikke er helt sikker på at det spøker på kjøkkenet, så nå har vi døpt spøkelset Elvis. Vi har sagt til ham at han bare kan ta noen peppernøtter hvis han er sulten.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: La Farine på Upper West Side

Disclaimer: Jeg ble invitert av La Farine til å komme innom. Alle meninger er mine egne.

La Farine er en fransk café og konditori på Upper West Side i New York. På dagtid er det et populært sted for kaffe, croissanter og kaker, men om kvelden endrer stemningen seg. Da kan man bestille småretter og et godt glass vin, som man kan nyte ved et av de små bordene i det lyse og elegante lokalet.

La Farine er startet av Jonathan og Rica Hengal, et ektepar med røtter i henholdsvis Israel og Marokko. Sammen har de skapt et sted som kombinerer klassisk fransk bakverk med inspirasjon fra Middelhavet – midt på Upper West Side.

Da Steve og jeg var innom, startet vi med en brødkurv og tre typer smør: pesto, rød paprika og gribiche (en blanding med dill, cornichons og lakserogn). Gribiche-smøret var soleklar favoritt. Det passet perfekt til det rustikke franske landbrødet.

Vi fikk også en bolle med blandede oliven: marokkanske Beldi, greske Kalamata og spanske Gordal. De store, grønne Gordal-olivene var spesielt gode. Det eneste jeg savnet var et sted å legge olivesteinene, så jeg endte opp med å ta alle olivene ut av skålen og legge dem på de små serveringsfatene, så vi hadde en tom skål til steinene.

Neste rett var Mediterranean Spread Trio med oliventapenade, ansjostapenade og confiterte piquillo-paprika. Velsmakende og perfekt å dele. Jeg elsker jo ansjos, så tapenaden med ansjos var min favoritt, mens Steve heller mot paprikaene, som var søte og smakte intenst av solmoden paprika.

Vi prøvde også deres Cod Fritters – små frityrstekte kroketter med saltet torsk, servert med en dip som hadde et lite spicy kick. Overraskende god og mettende snacks.

Til dessert ble det crème brûlée, og den var akkurat slik den skal være: kald, silkemyk krem med små svarte vaniljefrø og et tynt, sprøtt lag karamell på toppen. En skikkelig god avslutning på måltidet.

Hos La Farine kan man bestille både hele vinflasker og enkeltglass. Servitøren vår anbefalte en rosé som hun sa var hennes personlige favoritt, og vi gikk for den. Et godt valg – ikke for søt, og passet bra til maten.

Det jeg likte aller best med La Farine, var den lyse, franske caféstemningen og den avslappede, litt eksklusive atmosfæren. De ansatte var hyggelige og oppmerksomme, og selv om vi satt oppe i andreetasjen, kom de jevnlig innom for å sjekke at alt var i orden. Porsjonene var passe store, prisene rimelige, og stedet egnet seg perfekt til en kveld med vin og noe lett å spise.

Hvis jeg skal trekke frem noe som kan bli enda bedre, så gjør de hvite fargene at lokalet kan virke veldig lyst, spesielt på kveldstid. Da vi var på vei ut, tente de levende lys på bordene, og det gjorde mye for stemningen. De fortalte også at det planlegges uteservering senere i år, noe som garantert vil gjøre La Farine enda mer fristende å besøke på kvelden.

La Farine, 2394 Broadway, New York, NY 10024, United States

La Farine New York City
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Norge: Min Guide til Preikestolen - Tips og Gode Råd

En tidlig septembermorgen kjørte AC og jeg fra Stavanger med kurs mot Preikestolen. Vi hadde vært innom en kiosk i byen og kjøpt proviant: Kvikk Lunsj (norsk sjokoladekjeks, litt som KitKat), IFA-pastiller (salte lakrispastiller, skikkelig gode!) og hver vår liter eplejuice. Så var vi klare for tur.

Vi begynte å gå rundt klokken 11 og nådde toppen rett før 14. Det tok lengre tid enn forventet, for vi stoppet ofte for å ta bilder, drikke juice og spise lakris. Det var så mange vakre steder langs stien at det føltes naturlig å ta pauser og bare nyte omgivelsene. Jeg fikk en vannblemme halvveis, men AC hadde med plaster, så vi kom oss videre.

Selve turen er rundt 8 km tur-retur, og den offisielle vanskelighetsgraden er “moderat”. Jeg er ingen dreven fjellgeit, og enkelte partier var ganske krevende – spesielt der man må klatre over store steiner – men det ble aldri for vanskelig. Hvis man er vant til korte turer i lavlandet, vil Preikestolen kunne oppleves som middels krevende (og litt nervepirrende). Spesielt fordi det er få sikringer og gjerder – i Norge forventes det at folk passer på seg selv og holder god avstand til kanten.

Når man står på toppen av Preikestolen føles det som om man står på toppen av verden. Du er 604 meter over Lysefjorden, og utsikten er spektakulær. Det er uten tvil en av de vakreste fotturene jeg har gått, og er du i nærheten og formen tillater det, så anbefaler jeg turen på det varmeste.

På vei ned var vi slitne, og da vi kom tilbake til startpunktet, gikk vi rett til restauranten ved parkeringsplassen. Vaflene. Jeg sier bare det. Jeg har aldri smakt en vaffel som smakte så godt!

Navnet Preikestolen betyr “prekestol” på norsk, og det gir veldig mening når man ser fjellformasjonen for første gang. Den flate toppen og de loddrette sidene får det hele til å ligne en gigantisk prekestol som ruver dramatisk over fjorden. Navnet skal ha blitt gitt på slutten av 1800-tallet av en lokal lærer og fjellklatrer som syntes klippen minnet om nettopp det – og navnet har blitt værende siden.

Preikestolen har lenge vært et kjent turmål i Norge, men det var først de siste årene at stedet ble virkelig kjent internasjonalt. I 2018 dukket det ikoniske platået opp i Mission: Impossible – Fallout, hvor Tom Cruise henger ut over kanten i en av filmens mest nervepirrende scener. Ironisk nok ble scenene ikke filmet på selve Preikestolen, men det endrer ikke på at utsikten her oppe er akkurat like spektakulær i virkeligheten som på film.

Tips til turen til Preikestolen:

Når: Høysesongen (juli–august) kan være veldig travel. Vi var der i september, og det var fortsatt mange folk, spesielt midt på dagen. Vil du ha det litt roligere – start tidlig, helst før klokken 9.


Vær: Unngå å gå i regnvær. Steinene blir glatte og utsikten forsvinner uansett i tåka. Sjekk værmeldingen og planlegg deretter.


Utstyr: Du trenger ikke avansert turutstyr, men gode tursko med ankelstøtte er en veldig god idé. Regnjakke og klær i lag-på-lag anbefales, siden været kan skifte raskt.


Mat og drikke: Det er restaurant og kiosk ved parkeringsplassen, men ta gjerne med snacks og vann – og noe mer mat enn bare sjokolade og juice, tro meg.


Parkering: Parkering koster 275 NOK (2025-pris). Du betaler når du kjører ut igjen. Camping er ikke tillatt.
Toaletter: Det er toaletter ved starten. Ikke underveis.


Tid: Selve turen tar 2–3 timer opp og 1,5–2 timer ned, avhengig av tempo og pauser.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Barney Greengrass! Det var her jeg for aller første gang spiste en Lox & Cream Cheese Bagel, og siden den gang har jeg vært en trofast gjest hver gang jeg har vært i nabolaget.

Selv om Barney Greengrass både er fantastisk og full av historie, har stedet aldri blitt en turistmagnet på nivå med Russ & Daughters nede på Lower East Side. I stedet har de en lojal lokal kundebase, og det er så godt som alltid fullt i det lille kafeteriaet som ligger i tilknytning til delien.

Barney Greengrass går under kallenavnet The Sturgeon King, og om du liker røkt stør, så får du det ikke bedre enn her. Stør er jo ikke noe vi spiser så mye av i Norge, men det smaker faktisk veldig godt – og om du liker annen røkt hvit fisk, vil en bagel med stør helt sikkert være en innertier. Hvis ikke, så er laksen fra Nova Scotia et trygt og alltid velsmakende valg. Jeg klarer aldri helt å bestemme meg for om jeg synes Nova-laksen er best hos Russ & Daughters eller hos Barney Greengrass, men det er ingen tvil om at begge steder er i en klasse for seg i New York.

Servicen er rett på sak, helt i ekte New York-stil, og fri for unødvendig småprat. Regningen trenger du ikke å be om – den kommer garantert på bordet før du er ferdig med å spise, når de synes du har sittet lenge nok 🙂 Men alt skjer med et glimt i øyet som avslører at de egentlig synes det er ganske hyggelig at du er der.

Barney Greengrass, 541 Amsterdam Avenue (between 86th & 87th Street), Upper West Side, New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Polly, breakfast in Copenhagen

Jeg rakk akkurat innom Polly på Gl. Kongevej for frokost, og det var skikkelig hyggelig. Kaféen er lys og innbydende, med en laidback stemning, og menyen bød på flere av de klassikerne jeg alltid faller for.

Jeg bestilte avokado med chorizo, eggs royale med laks, en skål yoghurt med granola og litt grønt på toppen, grønn juice og kaffe. Avokadotoasten traff blink, og yoghurten var frisk og god. Dessverre var hollandaisesausen til eggs royale altfor salt – som i skummelt salt – og det ødela litt av opplevelsen. Jeg tok én bit og ga opp.

Men feil kan skje, og det ble håndtert veldig bra. Personalet var oppmerksomme og fikset det med en gang. Jeg fikk en ny drikke som kompensasjon, helt uten styr, og det minnet meg egentlig bare på hvor mye god service betyr – særlig når ting løses raskt og uten drama.

Alt i alt en god opplevelse, og jeg kunne absolutt tenke meg å komme tilbake. Neste gang holder jeg meg nok til avokadomaten og yoghurten – den kombinasjonen slår sjelden feil.

Polly, Gl. Kongevej 96, 1850 Frederiksberg

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr