Det er Restaurant Week i New York igjen, og det fikk meg til å tenke på at jeg aldri fikk skrevet om besøket mitt på Tha Phraya under Restaurant Week i fjor sommer.

Tha Phraya ligger på Upper East Side og serverer skikkelig god, autentisk thaimat. Vi startet med Miang Kham, som er en av favorittrettene mine fra Thailand. Man får små blader (ofte betelblader) som man fyller med ristede kokosflak, peanøtter, tørkede reker, lime og chili, før man bretter bladet sammen og spiser det i én munnfull. Kombinasjonen av søtt, salt, syrlig og sterkt er helt uimotståelig, essensen av hvordan Thailand smaker, hvis du spør meg.

Vi fikk også Tod Mun Goong, sprø reke-kaker med plommesaus til å dyppe i, og Yum Som O, en frisk pomelosalat med en fin balanse mellom søtt og syrlig. Til hovedrett bestilte vi Soft Shell Crab curry. Den vant ingen skjønnhetspris, men smaken var helt på topp. Kveldens høydepunkt var likevel Pae Sa Pla Tod, en hel fisk stekt i en utrolig god saus. At den var med på Restaurant Week-menyen føltes nesten for godt til å være sant. Dessverre står den ikke på menyen i år.

Bildene fra kvelden ble ikke mye å skryte av. Jeg vet ikke helt hva som gikk galt, men heldigvis smakte maten mye bedre enn det bildene tilsier.

Tha Phraya, 1553 2nd Ave, New York, NY 10028

Steve og jeg tok turen innom Atoboy igjen – et sted jeg lenge har hatt et svakt hjerte for i New York. Men det var faktisk flere år siden sist jeg var der. Den gang føltes det som et skikkelig kupp: Tre retter med ris til 42$. Det var nesten for godt til å være sant – og det var det også, for prisene steg ganske raskt etterpå.

Da vi var tilbake i april, kostet menyen 75$ og besto av fire retter og ris. Det er fortsatt en grei pris, særlig med tanke på at tips nå er inkludert. Problemet er bare at det ikke kommer tydelig frem. Servitøren vår nevnte nærmest i forbifarten at tipsene visstnok bare gjaldt kjøkkenet, og samtidig var det fortsatt en linje for “Tips” på regningen. Ikke så rart om folk blir usikre. Jeg kontaktet restauranten etterpå og fikk bekreftet at tipsene gjelder hele personalet – så det er ikke nødvendig å legge til noe ekstra.

Maten var like god som jeg husket den. Menyen og oppsettet hadde ikke forandret seg nevneverdig, noe som både er positivt og litt kjedelig. Smaken satt fortsatt som et skudd, men jeg hadde nok håpet på litt mer utvikling siden sist.

Første rett har, så langt jeg kan huske, alltid vært noe med uni og egg. Jeg vet ikke om det er helt samme variant hver gang, men den så ganske lik ut som på bildene mine fra tidligere besøk. God var den i hvert fall – så jeg klager ikke.

Vi fikk også bluefin-tunfisk og fluke, så blekksprut og sweet shrimp, og til slutt oxtail sooyuk og torsk. Alt var godt balansert og pent anrettet, men porsjonene er små – mer som smaksbiter enn hele retter.

Og så har du kyllingen. Atoboy er kjent i hele New York for sin friterte kylling – og med god grunn. Den er sprø, saftig og helt perfekt. Jeg kommer ikke på én ting som kunne gjort den bedre. Kyllingen er et tillegg til menyen og koster 28$, men porsjonen er stor nok til å deles. Etter min mening burde man se på den som hovedretten. Dropper du den, går du glipp av det aller beste – og du blir neppe mett heller.

Regn med å bruke rundt 100$ per person, inkludert kylling og drikke. Det er fortsatt en helt grei pris for middag i New York, men det er ikke lenger det røverkjøpet det en gang var.

Atoboy, 43 E 28th St, New York, NY 10016, United States