Mitzie Mee Blogg

New York: Matcha Cafe Maiko i Chinatown

by Mitzie Mee

Disclaimer: Jeg ble invitert til å prøve noen av dessertene hos Matcha Cafe Maiko, men som alltid er mine meninger mine egne.

Matcha Cafe Maiko er en kafékjede med fokus på matcha, og Tina og jeg besøkte kafeen i Chinatown i New York. Den er liten, men veldig koselig. Matchaen importeres direkte fra Japan, og menyen byr på alt fra matcha-softis og desserter til ulike matcha-drikker.

Vi smakte litt forskjellig fra menyen. Først prøvde vi deres Matcha Banana Pudding, som vi begge likte veldig godt. Kombinasjonen av matcha og banan var overraskende vellykket, og konsistensen var myk og kremet uten å være for søt. Det var en stor porsjon, så det var mer enn nok til å dele.

Deretter prøvde vi deres Milo Soft Serve. Er det bare meg, eller ser man Milo-desserter overalt i New York for tiden? Selve softisen var helt grei, men sjokoladesmaken var ganske svak, og det var ikke helt min greie. Hvis du er Milo-fan, kan det være verdt å prøve, men personlig ville jeg holdt meg til matcha-dessertene.

Vi fikk også en Strawberry Matcha Latte, som var skikkelig god – for matcha og jordbær er jo en fantastisk kombinasjon. Man kunne selv velge sukkernivå, og jeg valgte «less sweet», som var helt perfekt for meg.

Hvis du besøker Matcha Cafe Maiko, vil jeg definitivt anbefale de matcha-baserte dessertene, for det er her Maiko virkelig skinner.

Det er svært begrenset med sitteplasser (og plass generelt) i den lille kafeen, så det er best å besøke Maiko på en dag med fint vær, slik at du kan ta med deg desserten eller matcha-latten ut i solen.

Matchaen er av virkelig god kvalitet, så jeg vil anbefale å holde tilsatt sukker på et minimum for å få den fulle smaksopplevelsen.

Matcha Cafe Maiko, 132 Bowery, New York, NY 10013

10. juni 2025

New York: Parklife i Gowanus

by Mitzie Mee

Rå og industriaktige Gowanus er for øyeblikket et av de mest trendy områdene i Brooklyn – litt sånn som Williamsburg før barnefamiliene tok over. Med tittelen følger selvfølgelig et imponerende utvalg av überhippe steder som Parklife, en utendørs bar på en gammel industritomt.

Den mexicanske restauranten El Atoradero har også en taqueria på området, så man kan nyte deres berømte blå tacos sammen med et glass rosé – som forresten også selges i flasker, for de ekstra tørste. De blå tacosene var skikkelig gode, og ble enda bedre da jeg oppdaget alle sausene og toppingen man kunne forsyne seg med ved bardisken.

Trine og jeg var på Parklife sammen med Sue og noen andre venner. Vi skulle egentlig bare ta én drink eller to, men tacos ble til ceviche, og rosé ble til slush-ice-cocktails, så før vi visste ordet av det, hadde sola gått ned. Senere stakk Mohammed og Leah innom, og kvelden fortsatte med Dinosaur Bar-B-Que og Pineapple & Patrón – men det fortjener nok sitt eget blogginnlegg, så mer om det senere.

Parklife, 636 Degraw Street, Brooklyn, New York

10. juni 2025

New York: Adrienne’s – Italiensk restaurant ved vannet

by Mitzie Mee

New York: Adrienne's - Italiensk Restaurant ved vandet

Etter en vindfull ettermiddag på Rockaway Beach var vi på jakt etter et sted å spise en rask middag, og endte opp på Adrienne’s i Broad Channel. Vi hadde null forventninger, så det ble en skikkelig positiv overraskelse å oppdage hvor nydelig dette stedet faktisk var.

Restauranten har en avslappet kystatmosfære med et hint av yachtklubb, og menyen er hovedsakelig italiensk. Mange av gjestene virket som om de kjente hverandre – det ble delt ut både klemmer og kindekyss på den store uteserveringen, som har utsikt over Jamaica Bay og en liten båtbrygge. Da vi var der, spilte en karismatisk sanger live utenfor, og han dro gjennom klassikere fra Rat Pack-æraen. Den perfekte lydkulissen til det som skulle vise seg å bli et ganske fantastisk måltid.

Vi startet med hvite asparges med trøffelkrem og stekte grønne tomater med estragonmajones. Sausen og majonesen var så gode at vi måtte bestille brød for å få med oss hver eneste dråpe fra tallerkenen.

Da pastarettene kom, var vi egentlig ganske mette allerede, men de så så uimotståelige ut at vi bare måtte kaste oss over dem. “OG Spaghetti & Clams” kom med hjerteskjell, syltet sitron og ‘nduja-smør – en vakker og utrolig velsmakende rett, og uten tvil den beste pastaen jeg har fått på lenge. Pistachioraviolien var også god, men den bleknet litt ved siden av “OG Spaghetti”, som stjal hele showet den kvelden.

Adrienne’s åpnet i fjor som en hyllest til den unge kokken Adrienne Guttier, som døde brått i 2022. Restauranten er en kjærlighetserklæring til Adriennes lidenskap for det italienske kjøkkenet, og har et sør-italiensk tema. Menyen inkluderer flere av hennes favorittretter, og på den måten får hennes kulinariske ånd leve videre. Adrienne’s har også en imponerende cocktailmeny – og iblant livemusikk.

Adrienne’s, 25 Van Brunt Rd, Queens, NY 11693

10. juni 2025

Street food i Thailand: Khanom Krok – Små kokospannekaker

by Mitzie Mee

Street food i Thailand: Khanom Krok - Små kokospandekager

Hvis du har vært i Thailand, har du kanskje lagt merke til de små støpejernspannene med runde fordypninger, litt som danske aebleskiver-panner. Det er her Khanom Krok blir til – små, lune kokospannekaker som sakte tar form i hullene. Selv om de er en klassiker i Thailand, er de fortsatt ganske ukjente her hjemme.

Khanom Krok er en populær type street food som man spesielt spiser om morgenen. De selges fra små boder på gaten og på markeder, ofte allerede tidlig om morgenen, men selv om de tradisjonelt er en morgendelikatesse, dukker de ofte opp senere på dagen også. Mange steder finner du dem helt til langt ut på kvelden på nattmarkedene. De små bitene passer nemlig perfekt som snacks, uansett tidspunkt på døgnet.

Selve røren er enkel, men resultatet er magisk. Først helles en tynn røre i den varme pannen. Den består vanligvis av rismel, kokosmelk og litt salt. Når den har stivnet litt, kommer neste lag: en søt kokos-krem laget av konsentrert kokosmelk og sukker. Kombinasjonen av de to lagene gir Khanom Krok den karakteristiske teksturen med sprø kanter og en myk, kremet kjerne.

Toppingen kan varieres, og det finnes både søte og mer salte varianter. Mais, pandan og små kokosflak er klassiske til de søte utgavene, mens vårløk, små terninger av taro eller sesamfrø ofte brukes til de salte. Den fine balansen mellom søtt og salt er så typisk for det thailandske kjøkkenet, og Khanom Krok er intet unntak.

Når kakene er ferdige, legger man ofte to sammen så de danner en liten rund munnfull, perfekt å ta med seg i hånden. De smaker aller best mens de fortsatt er varme, med det myke kokosfyllet fortsatt kremet og flytende. De kan selvfølgelig spises kalde også, men de er aller best rett fra pannen.

Selv om Khanom Krok er dypt forankret i thailandsk matkultur, har de slektninger flere steder i Asia. I Kambodsja heter de nom krok, i Vietnam lager man bánh khọt, og i Indonesia kalles de serabi. Selv i Japan finnes det et teknisk slektskap til takoyaki – her er fyllet riktignok blekksprut, og smaken er ren umami i stedet for kokos og ris.

I Norge er Khanom Krok fortsatt nærmest ukjente. Du finner dem sjelden på menyen hos thailandske restauranter, og de krever både spesialutstyr og litt teknikk å lage hjemme. Neste gang du er i Thailand og ser en bod som selger Khanom Krok, må du love meg å stoppe opp og smake. Prøv dem mens de fortsatt er varme. Dette er den typen street food man blir sittende og lengte tilbake til lenge etter at reisen er over. Smaken av varme kokosbiter og thailandsk street food på sitt aller beste.

9. juni 2025

Fuerteventura: En liten utflukt til Sicasumbre

by Mitzie Mee

Da vi var på vei til Corralejo, kjørte vi forbi Sicasumbre, som er et utsiktspunkt oppe i fjellet. Men vi var sultne, og ganske innstilt på å rekke fram til Corralejo før lunsj, så vi stoppet ikke. I stedet bestemte vi oss for å kjøre tilbake dagen etter, når vi hadde bedre tid til å utforske stedet ordentlig.

Turen fra La Pared, hvor vi bodde, tok omtrent 15 minutter med bil, og det var en nydelig kjøretur gjennom øyas dramatiske landskap. Da vi kom fram, var det greit med parkeringsplasser nederst ved bakken, men det kom stadig flere biler, og da vi dro derfra igjen var det helt fullt, med folk som ventet i bilene på å få parkere. Derfor er det lurt å besøke Sicasumbre tidlig på morgenen for å slippe å vente på parkering.

Turen opp til toppen er ganske lett og ikke særlig krevende, men det anbefales å ha gode sko – gjerne tursko, eller i det minste lukkede, flate sko, slik at man unngår å snuble og skade seg. Landskapet inne på øya kan ved første øyekast virke goldt og litt monotont, men når man kommer opp og ser det hele fra høyden, ser man hvor vakkert det faktisk er.

Fra toppen har man fantastisk utsikt over det kuperte landskapet og den vakre kystlinjen. Vi ble likevel ikke værende så lenge der oppe, for det blåste kraftig og var ganske kjølig, så det er lurt å ta med en genser eller lett jakke.

Sicasumbre er egentlig et astronomisk utsiktspunkt for stjernekikkere, og hvis man kommer dit om kvelden, bør man vise hensyn til dem som er der for å se på stjernene, og unngå å bruke lommelykter eller andre forstyrrende lyskilder.

9. juni 2025

Bali: Tegallalang – En morgen i rismarkene

by Mitzie Mee

Jeg hadde lest mye om rismarkene i skråningene i Tegallalang nord for Ubud. Samtidig virket det som en skikkelig turistfelle, så jeg var litt usikker på om det egentlig var verdt turen. Men så så jeg alle de vakre bildene på Instagram. Turistfelle eller ikke – jeg måtte dit.

Jeg sto opp veldig tidlig (alarmklokken ringte 05:30) for å komme meg ut til rismarkene før alle de andre turistene. Og det var en veldig god idé, for da vi kom fram, var det helt folketomt. Sjåføren min tilbød seg å bli med meg rundt, for som han sa: han hadde fått litt mage og trengte å røre på seg. Han fortalte også at han ofte sto opp tidlig for å gå seg en tur i rismarkene og nyte den friske luften og stillheten før arbeidsdagen begynte.

Ingen av oss var spesielt godt kledd for turen, og vi må ha sett ganske morsomme ut der ute i rismarkene tidlig om morgenen. Sjåføren i flipflops og jeg i silkekjole og et par Toms. Ikke akkurat ideelt, spesielt siden skråningene var bratte og morgenduggen gjorde det ganske glatt enkelte steder.

Sjåføren fortalte at det dyrkes ris året rundt, og at syklusen er på omtrent seks måneder inkludert en måned hvor markene hviler etter innhøsting. Avkastningen avhenger av vær og vind, men under gode forhold kan et rismark gi rundt 50 kilo ris. På turen vår så vi flere steder en liten hvit blomst. Han husket ikke hva den het, men forklarte at den var god mot røde og irriterte øyne.

Jeg spurte om det fantes slanger – og ja, det gjorde det. Men de var redde for mennesker, så det skulle ikke være noe problem, sa han, før han ba meg gå først. Hmm. Heldigvis holdt slangene seg unna, og de eneste krypene vi så var noen ganske hissige maur som klatret opp og bet meg på leggene.

På vei tilbake stoppet vi ved et utsiktspunkt og ventet på at solen skulle titte frem over åsene. Da den omsider gjorde det, var det så vakkert at jeg nesten fikk tårer i øynene. En fantastisk avslutning på en nydelig morgen, og et av mine aller beste minner fra Bali.

Hvis dere skal besøke rismarkene, kan jeg varmt anbefale sjåføren min. Og nei, jeg får ikke betalt for å si det. Han var bare en veldig hyggelig fyr som delte raust av sin kunnskap om Bali, og det som bare skulle vært en kjøretur, ble en av de beste guidede turene jeg har vært med på.

Han fortalte mye om livet på Bali. Om hvordan folk ofte spiser suppe til frokost, kjøpt fra små boder langs veien, og om den populære retten Babi Guling – en helgrillet pattegris. Jeg sa at “guling” høres litt ut som når utlendinger prøver å si “kylling” på dansk, og det syntes han var ganske morsomt. Babi Kulling. Dessverre har jeg rotet bort visittkortet hans, så det blir litt vanskelig å finne ham igjen, men han pleier å holde til oppe i krysset mellom Jl. Raya Pengosekan Ubud og Jl. Monkey Forest. Forhåpentligvis dukker visittkortet opp når jeg kommer hjem og får pakket ut.

9. juni 2025

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr