New York: Tha Phraya – virkelig god thailandsk restaurant på Upper East Side

by Mitzie Mee

New York: Tha Phraya Virkelig god thai-restaurant på Upper East Side

Det er Restaurant Week i New York igjen, og det fikk meg til å tenke på at jeg aldri fikk skrevet om besøket mitt på Tha Phraya under Restaurant Week i fjor sommer.

Tha Phraya ligger på Upper East Side og serverer skikkelig god, autentisk thaimat. Vi startet med Miang Kham, som er en av favorittrettene mine fra Thailand. Man får små blader (ofte betelblader) som man fyller med ristede kokosflak, peanøtter, tørkede reker, lime og chili, før man bretter bladet sammen og spiser det i én munnfull. Kombinasjonen av søtt, salt, syrlig og sterkt er helt uimotståelig, essensen av hvordan Thailand smaker, hvis du spør meg.

Vi fikk også Tod Mun Goong, sprø reke-kaker med plommesaus til å dyppe i, og Yum Som O, en frisk pomelosalat med en fin balanse mellom søtt og syrlig. Til hovedrett bestilte vi Soft Shell Crab curry. Den vant ingen skjønnhetspris, men smaken var helt på topp. Kveldens høydepunkt var likevel Pae Sa Pla Tod, en hel fisk stekt i en utrolig god saus. At den var med på Restaurant Week-menyen føltes nesten for godt til å være sant. Dessverre står den ikke på menyen i år.

Bildene fra kvelden ble ikke mye å skryte av. Jeg vet ikke helt hva som gikk galt, men heldigvis smakte maten mye bedre enn det bildene tilsier.

Tha Phraya, 1553 2nd Ave, New York, NY 10028

5. august 2025

Oppskrift: Kristians pasta med alt godt fra havet

by Mitzie Mee

Opskrift: Kristians pasta med alt godt fra havet

Kristian og AC bor rett ved fjorden, og i dag var det fangst. Kristian hadde vært ute og dykket, og han kom opp med de vakreste kamskjellene, som selvfølgelig fikk hovedrollen i kveldens pastarett. Han hadde også fått en liten piggvar, og i fryseren lå det noen reker. Alt havnet i panna, og resultatet ble denne virkelig gode og enkle pastaen med alt godt fra havet.

Retten tar utgangspunkt i det man har for hånden, så bruk det du har tilgjengelig. Blåskjell passer også fint, og har du ikke fersk piggvar, går det helt fint med annen hvit fisk fra fiskedisken eller frysedisken.

Sausen er en slags sabayon laget på eggeplommer, smør, sjalottløk og hvitvin. Ingen fløte, ingen ost, bare en elegant saus som binder retten sammen og lar smaken av hav få komme til sin rett. Skikkelig godt!

Les blogginnlegget mitt om den hyggelige kvelden vår i Farsund

Tips

Når du steker kamskjell, må panna være ordentlig varm, så de får en fin stekeskorpe uten å bli gjennomstekte. Bruk gjerne en blanding av nøytral olje og en liten klatt smør:
Varm først opp oljen alene, og når den er varm (uten å ryke), tilsetter du smøret. Når smøret bruser og så roer seg, er panna klar. Da unngår du at smøret brenner seg, og får både god smak og riktig temperatur. Stek kamskjellene ca. ett minutt på hver side, de skal fortsatt være litt rå i midten.

Oppskrift: Kristians pasta med alt godt fra havet

Recipe by Mitzie Mee – Sanne

Course: Middag, Oppskrifter

Porsjoner

porsjoner

Ingredienser

200 g spaghetti
Litt smør til å sautere sjalottløk + smør til steking av kamskjell og fisk
2 ½ ss finhakket sjalottløk
2 dl tørr hvitvin
2 ss hakket persille til sausen + litt ekstra til å drysse over retten
2 eggeplommer
4-6 kamskjell
Evt. litt olje til steking av kamskjell
100 g piggvar eller annen hvit fisk, skåret i mindre biter
4-6 tigerreker
sSalt och peppar efter smak

Slik gjør du

Kok pastaen i godt saltet vann til den er al dente. Sett til side. Mens pastaen koker, lager du sausen og tilbereder resten.
Sauter sjalottløk:
Smelt litt smør i en gryte på lav varme og sauter sjalottløken til den er myk og blank. Den skal ikke bli brun. Tilsett hvitvin og persille, og la det småkoke til væsken er redusert til omtrent halvparten og alkoholen har fordampet. Smak til med litt salt.
Stek fisken og rekene:
Varm opp en panne med litt olje. Stek fiskebitene raskt, ca. 1 minutt på hver side, til de så vidt er gjennomstekte, men fortsatt saftige. Krydre med salt og pepper og legg til side. Gjør det samme med rekene – de skal bare ha kort tid, så de ikke blir tørre.
Stek kamskjellene:
Varm opp panna godt og stek kamskjellene ca. 1 minutt på hver side til de har en fin stekeskorpe, men fortsatt er rå i midten. Bruk gjerne en blanding av olje og en liten klatt smør. Oljen gir høy varme, smøret gir smak. Krydre med salt og pepper.
Lag sausen:
Pisk eggeplommene i vannbad og varm dem forsiktig opp under konstant visping. Når de begynner å tykne, tilsett litt av vin- og løkblandingen. Hell blandingen over i en liten gryte og tilsett resten av væsken mens du fortsetter å varme forsiktig.
Viktig: Sausen må ikke koke – da kan den skille seg.
Vend pastaen inn i sausen.
Anretting:
Fordel pastaen i dype tallerkener og topp med fisk, reker og kamskjell.
Dryss over litt finhakket persille og nykvernet sort pepper. Server straks.

Kristian og AC bor lige ned til fjorden, og i dag var der bid. Kristian havde været ude og dykke og kom op med de smukkeste kammuslinger, som selvfølgelig fik lov til at spille hovedrollen i aftenens pastaret. Han havde også fanget en lille pighvar, og i fryseren lå der nogle rejer. Det hele røg på panden og resultatet blev den her virkelig gode og simple pasta med alt godt fra havet.Retten tager udgangspunkt i det, der lige er ved hånden, så brug hvad du har tilgængeligt. Blåmuslinger ville også fungere udmærket og har du ikke friskfanget pighvar fungerer det også fint med andre slags hvidfisk fra fiskehandleren eller supermarkedet.

2. august 2025

Slik spiser du et pizza slice som en ekte New Yorker

by Mitzie Mee

Da Steve og jeg akkurat hadde begynt å date, var vi ute og spiste på en pizzarestaurant i New York. Jeg tok et pizza slice over på tallerkenen, grep kniv og gaffel, men rakk ikke å skjære før et høyt “Nooo!” kom fra Steve. Regel nummer én: Man spiser ikke et pizza slice med kniv og gaffel i New York. Man bruker hendene. Alltid!

Det tok litt tid før jeg skjønte teknikken helt, men nå sitter den. For det finnes faktisk en spesiell måte å gjøre det på – og det handler ikke bare om stil, men også om funksjon. Klassiske New York-slices er store, tynne og ofte litt myke i bunnen, så hvis du bare løfter pizza slicet som det er, risikerer du at fyllet sklir av og du ender opp med smeltet mozzarella overalt.

Trikset er å brette pizza slicet litt på langs ved å presse med en finger omtrent midt på kanten. Bare et lite knekk langs midten, så stykket danner en myk V-form. Da blir det lettere å holde, enklere å ta en bit av, og du slipper grisete fingre – perfekt hvis du står eller går mens du spiser.

Les guiden min til pizza i New York

31. juli 2025

Yoga og meditasjon i New York – Mine favoritter

by Mitzie Mee

Yoga og meditation i New York – mine favoritter

New York er byen som aldri stopper, men midt i all støyen finnes det små lommer av ro. Steder hvor du kan trekke pusten, senke skuldrene og koble helt ut, om så bare for en liten stund. Byen har overraskende mange fine yogastudioer og meditasjonssteder, fra små rolige perler til store wellnesskonsepter med spa, lounge og kafé.

Her er noen av favorittstedene mine. Alle har den rette stemningen, vakre rom, gjennomtenkt design og en ro som gjør det lett å lande. Når jeg kjenner at det koker litt i toppen, er det ofte hit jeg går.

Sui Yoga, SoHo

Jeg pleier ikke å like hot yoga, men Sui i SoHo er unntaket. Den ene veggen i begge rommene er dekket med himalayasalt, og det gir en slags stillhet i hele kroppen. Klassene har en deilig flyt og avsluttes alltid med en skikkelig lang savasana.

Studioet er lyst og lekkert, med dusjer og produkter som faktisk frister å bruke. Etterpå kan du ta en juice eller en matcha i kaféen i etasjen over. En perfekt liten time out midt i SoHo.

Sage + Sound, Upper East Side

Sage + Sound er ikke et vanlig yogastudio, men mer som en moderne oase med fokus på meditasjon, healing og spirituelle praksiser. Noen av timene er litt på den woo woo-siden, men jeg elsker lokalene og de dedikerte instruktørene. Det føles mer som et sted man går for å tune inn enn å trene.

FloLo Holistic, Midtown

FloLo er et lite studio på toppen av en lav bygård i Midtown. Det har glasstak, så du ser rett opp på himmelen over New York. Når det regner, hører du dråpene slå mot taket. Studioet er lite og passer best til rolige timer. Jeg går dit for meditasjon og sound baths. Steve prøvde en yogaklasse der én gang og slet med de lange beina. Jeg elsker stedet og gleder meg alltid til å komme tilbake.

Humming Puppy, Chelsea

Humming Puppy er et australsk konsept som har tatt New York med stil. Studioet i Chelsea er kanskje det mest gjennomførte jeg har vært i. Mørkt, minimalistisk og helt fri for distraksjoner. Klassene er rolige og presise, uten å være kjedelige.

Det spesielle her er The Hum, en lav konstant lyd som ligger i bakgrunnen under hele timen. Det høres rart ut, men det fungerer. Du kjenner det i kroppen, og det skaper en ro du ikke helt merker før etterpå.

30. juli 2025

New York: Tilbake på Atoboy – fortsatt godt, men ikke helt som før

by Mitzie Mee

Steve og jeg tok turen innom Atoboy igjen – et sted jeg lenge har hatt et svakt hjerte for i New York. Men det var faktisk flere år siden sist jeg var der. Den gang føltes det som et skikkelig kupp: Tre retter med ris til 42$. Det var nesten for godt til å være sant – og det var det også, for prisene steg ganske raskt etterpå.

Da vi var tilbake i april, kostet menyen 75$ og besto av fire retter og ris. Det er fortsatt en grei pris, særlig med tanke på at tips nå er inkludert. Problemet er bare at det ikke kommer tydelig frem. Servitøren vår nevnte nærmest i forbifarten at tipsene visstnok bare gjaldt kjøkkenet, og samtidig var det fortsatt en linje for “Tips” på regningen. Ikke så rart om folk blir usikre. Jeg kontaktet restauranten etterpå og fikk bekreftet at tipsene gjelder hele personalet – så det er ikke nødvendig å legge til noe ekstra.

Maten var like god som jeg husket den. Menyen og oppsettet hadde ikke forandret seg nevneverdig, noe som både er positivt og litt kjedelig. Smaken satt fortsatt som et skudd, men jeg hadde nok håpet på litt mer utvikling siden sist.

Første rett har, så langt jeg kan huske, alltid vært noe med uni og egg. Jeg vet ikke om det er helt samme variant hver gang, men den så ganske lik ut som på bildene mine fra tidligere besøk. God var den i hvert fall – så jeg klager ikke.

Vi fikk også bluefin-tunfisk og fluke, så blekksprut og sweet shrimp, og til slutt oxtail sooyuk og torsk. Alt var godt balansert og pent anrettet, men porsjonene er små – mer som smaksbiter enn hele retter.

Og så har du kyllingen. Atoboy er kjent i hele New York for sin friterte kylling – og med god grunn. Den er sprø, saftig og helt perfekt. Jeg kommer ikke på én ting som kunne gjort den bedre. Kyllingen er et tillegg til menyen og koster 28$, men porsjonen er stor nok til å deles. Etter min mening burde man se på den som hovedretten. Dropper du den, går du glipp av det aller beste – og du blir neppe mett heller.

Regn med å bruke rundt 100$ per person, inkludert kylling og drikke. Det er fortsatt en helt grei pris for middag i New York, men det er ikke lenger det røverkjøpet det en gang var.

Atoboy, 43 E 28th St, New York, NY 10016, United States

New York: Tilbage på Atoboy – stadig godt, men ikke helt som før

29. juli 2025

Seattle: Pizza på Lupo i Fremont

by Mitzie Mee

Etter cocktails på Inside Passage gikk vi videre til Lupo for en sen middag. Jeg var helt ferdig av jetlag og satt bare og duppet av ved bordet, men heldigvis var maten overraskende god.

Vi startet med en liten skål marinerte oliven som var skikkelig gode. En sånn liten detalj jeg setter pris på var at de kom med en ekstra skål til steinene – enkelt, men gjennomtenkt.

Vi bestilte også Hearth Baked Bread, som ble servert med smør og havsalt. Vanligvis synes jeg det er litt småirriterende å betale ekstra for brød og smør, men her var det faktisk verdt det. Brødet var varmt, sprøtt og akkurat passe seigt – de 8 dollarene føltes plutselig ikke så gale. Egentlig betaler jeg heller litt ekstra for noe som faktisk smaker godt, enn å få en gratis kurv med tørt loff som bare står der og frister fordi man er sulten. Vi bestilte også et ekstra kryddersmør til – jeg tror det var med black garlic, men jeg er ikke helt sikker. Det smakte i hvert fall himmelsk.

Steve gikk for en Sausage pizza med sterk pølse, provolone og grønne oliven. Jeg tok en Mushroom pizza, som var en hvit pizza med østerssopp og ristet hvitløk. Sylvan og kjæresten hans bestilte en Fancy Pepperoni og en klassisk Margherita. Vi delte litt på stykkene, men for min del var sopppizzaen den klart beste – og ja, det var den jeg hadde valgt selv.

Lupo ligger i Fremont og er en av Seattles mest populære pizzasteder. De lager pizzabunnen med surdeig og bruker gode, lokale råvarer. Stemningen er avslappet og litt hip, men ikke sånn at det blir pretensiøst. Man sitter tett, det er dempet belysning og høy samtaleføring ved bordene rundt. Ifølge Sylvan kan det være vanskelig å få bord, så det lønner seg å reservere på forhånd hvis du har lyst til å spise der.

Vi gikk derfra mette og slitne, og selv om jeg fortsatt var litt i zombie-modus, var det en perfekt avslutning på kvelden. Pizza og jetlag – overraskende god kombo.

Lupo, 4303 Fremont Ave N, Seattle, WA 98103, United States

29. juli 2025

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr