Patbingsu - Koreansk dessert med shaved ice og røde bønner

Da Ella og jeg besøkte Jeonju Hanok Village, fant vi en liten kafé midt i den historiske landsbyen. Det var en skikkelig varm dag, så vi bestemte oss for å kjøle oss ned med en patbingsu.

Patbingsu er den tradisjonelle varianten av den koreanske desserten bingsu – superfinrevet is servert med forskjellige toppings. Pat er de søtede røde bønnene som ligger på toppen. Jeg har ikke alltid vært fan av røde bønner i dessert, som man også ofte ser i japanske søtsaker, men det er en smak jeg har lært å like. I dag syns jeg faktisk de er kjempegode. De har en mild, nøtteaktig smak og en litt marsipanaktig konsistens.

I gamle dager var bingsu bare revet is, men i dag tilsettes det ofte kondensert melk, som gir en rundere og mer kremete konsistens – nesten som snø blandet med fløte. Isen er så fintrevet at det føles som å spise puddersnø. Vi fikk vår bingsu servert i en metallbolle, som visstnok skal holde desserten kald lenger, ifølge Ella. Vår patbingsu var toppet med mochi, og den smakte helt nydelig.

Caféen var kjempehyggelig, og bingsuen traff perfekt i sommervarmen. Eieren kom bort for å hilse på, og da han hørte at jeg var fra Danmark, ble han superentusiastisk og ville selvfølgelig ta en selfie med oss.

Cafe Dal, South Korea, Jeonbuk State, Jeonju-si, Wansan-gu, Pungnam-dong 3(sam)-ga, KR 47=3 카페달

Cafe Dal
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Nathan's - Den oprindelige restaurant på Coney Island

Steve og jeg tok en liten tur ut til Coney Island. På vei fra subwaystasjonen ned mot stranden og fornøyelsesparken gikk vi rett forbi den originale Nathan’s, som ligger i krysset mellom Surf og Stillwell Avenue. Så vi måtte jo innom.

Nathan’s åpnet i 1916 og har etter hvert blitt en kjent institusjon. De er mest kjent for klassiske hotdogs i New York-stil, og man finner pølsebodene deres flere steder i byen. Men kanskje aller mest kjent er de for den årlige hotdogkonkurransen som holdes på nasjonaldagen 4. juli, hvor deltakerne har ti minutter på seg til å spise så mange hotdogs de klarer.

Da vi var der, delte vi en klassisk hotdog – og den var faktisk veldig god. Pølsa var laget av storfekjøtt og hadde både god smak og den riktige snappen i skinnet, akkurat som hjemme i Danmark. Kanskje var det solen og det gode selskapet, men jeg syns faktisk den smakte bedre enn de Nathan’s-hotdogene jeg har fått inne i byen. Det sto et lite bord med ketchup og sennep. Jeg tok litt ketchup ved siden av, men vi endte opp med bare sennep og surkål. Det er også sånn man vanligvis spiser en New York-hotdog – bare sennep, ikke ketchup.

Vi var nysgjerrige på resten av menyen og bestilte en porsjon rå clams, altså hjerteskjell, servert med pepperrot, cocktailsaus, sitron og oyster crackers, som er sånne små kjeks man ofte får til chowder. Vi delte også en red chowder, som hos Nathan’s heter Coney Island chowder. Den er tomatbasert og lettere enn den kremete New England-varianten. Alt smakte veldig godt, og spesielt chowderen overrasket positivt. Det var en stor porsjon, og vi spiste opp alt.

Menyen var lang, med både klassikere og mer uventede retter. I tillegg til hotdogs kunne man få burgere, sandwiches og til og med froskelår (!). Akkurat dem hoppet vi over, men kanskje neste gang.

Utenfor var det bord med parasoller hvor man kunne sitte og spise. Det var skikkelig varmt den dagen, så for en gangs skyld satte jeg pris på de gigantiske brusene i USA. I den varmen trengte jeg virkelig en stor Coke Zero.

Er du først på Coney Island, så stikk innom Nathan’s. Det er en klassiker, og maten er faktisk skikkelig god.

Nathan’s Famous, 1310 Surf Ave, Brooklyn, NY 11224, United States

Nathans Coney Island
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Affogato: Når vaniljeis møder espresso

Affogato betyr “druknet” på italiensk og viser til isen som drukner i den varme espressoen. Du finner den ofte på menyen på italienske kafeer og restauranter – noen ganger under dessertene, andre ganger blant kaffedrikkene. Det gir faktisk mening, for affogato er litt begge deler.

En god affogato handler om balanse. Espressoen skal være intens, men ikke brent. Isen skal være kremet, ha tydelig vaniljesmak og være av skikkelig kvalitet.

På italienske kafeer serveres affogato vanligvis i et lite glass eller en kopp, med en teskje ved siden av. Noen steder kommer espressoen separat, så du heller den over selv. Affogato spises med skje – i hvert fall i starten. Når isen begynner å smelte og blander seg med kaffen i bunnen, er det mange som drikker resten rett fra glasset.

Vil du lage affogato hjemme?
Alt du trenger er en god vaniljeis og en rykende fersk espresso. Har du ikke espressomaskin, kan du bruke en liten kopp sterk kaffe i stedet. Hell kaffen over isen rett før servering. Den skal være varm og kraftig, og isen må ikke være for myk. Det blir kanskje ikke helt som i Italia, men det er nærme nok til å gi litt feriefølelse hjemme på kjøkkenet.

Oppskrift: Affogato – når vaniljeis møter espresso

Recipe by Mitzie Mee – Sanne
Course: Dessert, Drikke, Oppskrifter
Portioner

1

glas

Ingredienser

  • 1 kule god vaniljeis

  • 1 shot espresso eller sterk kaffe

Slik gjør du

  • Legg iskulen i et lite glass eller en kopp
  • Hell over espressoen rett før servering
  • Spis med én gang

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Pizza i New York - En hurtig guide

Pizza i New York er mer enn bare fastfood. Det er kultur, tradisjon og hverdagsmat i én og samme slice, og de fleste newyorkere har sterke meninger om hvor man får den beste pizzaen – og hva som egentlig kjennetegner en god slice.

Her får du en oversikt over hva som definerer en ekte New York-pizza, og hvordan du spiser den som en lokal.

Hva kjennetegner en New York-style pizza?

En klassisk New York-pizza har en tynn bunn, men ikke så tynn at den blir sprø som kjeks. Den skal være myk nok til å brettes på midten (noe man ofte gjør når man spiser den), men fortsatt ha litt sprø skorpe ytterst. Pizzaen er vanligvis stor i diameter – noen ganger opp mot 45 cm – og bakes hel før den kuttes i slices. Man kjøper ofte én slice av gangen, som varmes opp i ovnen før servering. Deigen er seig og smakfull, sausen er lett søtlig, og det er en god balanse mellom bunn, ost og topping.

Rød saus vs. hvit saus

Med rød saus mener man den klassiske tomatbasen – enkel, lett søt og laget med hermetiske tomater, hvitløk og oregano. Det er den sausen de fleste forbinder med vanlig New York-pizza.

Hvit saus betyr egentlig bare at det ikke er tomatsaus. Det kan være ricotta, béchamelsaus eller bare mozzarella med litt olivenolje og hvitløk. En hvit slice smaker mildere og mer kremet, og passer fint hvis du vil prøve noe annet enn det tradisjonelle.

Hvordan spiser man en slice?

Man bretter den lett fra skorpe til spiss. Siden pizzaen er stor og bunnen er tynn, er det den beste måten å unngå at osten sklir av – og du slipper klissete fingre.

Pizza spises med hendene (alltid), enten stående eller gående. De fleste steder serverer den på et stykke bakepapir og en enkel papp­tallerken.

Hvordan skiller New York-pizza seg fra andre typer?

Sammenlignet med for eksempel napolitansk pizza, som har en luftigere skorpe og bakes ved ekstrem varme på få sekunder, har New York-pizzaen en fastere konsistens. Den er mindre svidd i kantene og mer egnet for å spises på farten.

Hvor finner man New York-pizza?

Byen er full av små pizzasteder som selger slices med forskjellig topping. På de billigste stedene koster det bare én eller to dollar for en slice, men hvis du vil ha noe litt mer spennende enn fet pepperoni, må du regne med å betale rundt $4–6.

Joe’s Pizza og Prince Street Pizza er begge gode valg for en klassisk New York slice. R Slice (Roberta’s slice shop) er også verdt et besøk, men litt dyrere enn de to andre.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Sådan spotter du rigtig god gelato

Jeg har spist enormt mye gelato opp gjennom årene. I Italia, men også på steder som prøver å gjenskape den ekte vare. Fra små familiedrevne sjapper i Roma til moderne gelatobarer i New York og Tokyo. Noen ganger har det vært helt fantastisk, andre ganger ganske skuffende. Men etter mange kuler har jeg lært hva man skal se etter.

Gelato er ikke bare det italienske ordet for iskrem. Det er noe helt eget. Når den er riktig laget er den tett og kremete, men uten å bli tung. Den smaker intenst, men aldri for søtt. Og har du først smakt en god gelato, er det vanskelig å gå tilbake.

Det er flere ting som skiller gelato fra vanlig iskrem. Den inneholder mindre luft, noe som gir den en tettere konsistens og mer smak. Den serveres også litt varmere enn tradisjonell iskrem, så smaken kommer bedre frem.

Gelato lages ofte med mer melk og mindre fløte enn vanlig iskrem, og sjelden med egg. Det gir lavere fettinnhold og en lettere smak. Bra gelato handler om gode råvarer og naturlige smaker. De beste stedene lager isen fersk hver dag uten kunstige tilsetninger.

Hvordan vet man om et sted har bra gelato?

Her er hva jeg pleier å se etter:

Fargene: En god pistasjgelato er aldri knallgrønn. Den skal være dus grønn eller beige, laget med ekte nøtter, ikke fargestoff. Sitron skal være nesten hvit. Jo mer naturlige fargene er, jo bedre er isen som regel.

Presentasjonen: Hvis isen er lagt opp som store luftige topper som velter ut over kantene, styr unna. Da er den ofte full av luft og stabilisatorer. På bra steder ligger isen flatt og stille i beholderne, noen ganger med lokk. Kanskje ikke så fotovennlig, men smaken er ofte langt bedre.

Utvalget: Har de 50 smaker? Det lover ikke godt. De beste stedene har gjerne 10 til 20 smaker som er nøye utvalgt og laget med kjærlighet. Spør gjerne om isen er laget på stedet. Hvis den er det, er du på riktig spor.

Konsistensen: Gelato skal være glatt og kremet. Ikke krystaller, ikke suppe. Litt motstand i skjeen, men smelte i munnen. Og smaken? Den skal være tydelig, ekte og balansert.

Køen: De beste stedene har ofte kø, og gjerne med lokale som vet hvor man finner den gode smaken. De trenger ikke store skilt og sterke farger for å tiltrekke seg folk.

Håper denne lille guiden hjelper deg neste gang du får lyst på gelato, enten du er i Italia eller et helt annet sted i verden.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Opskrift: Bananis med peanutbutter, chokolade og vanilje

Har du noen overmodne bananer liggende og orker ikke tanken på enda en banankake? Lag bananis i stedet! Det er enkelt, smaker fantastisk og krever bare noen få ingredienser.

Når bananene er frosne og blendes sammen med resten, får du en myk og kremet softis-konsistens. Den kan spises med én gang, eller du kan fryse den i 2–3 timer for en fastere konsistens. Men fryser du den for lenge, blir den helt steinhard, så husk å ta den ut i god tid før servering.

Tips

Husk å skrelle bananene og dele dem i biter før du fryser dem. Vi glemte det og endte opp med å tine dem under varmt vann for å få av skallet – ikke akkurat genialt, men man lærer av sine tabber.

Jeg lagde også ispinner av bananblandingen før jeg tilsatte sjokoladen, og det ble skikkelig godt! Perfekt på en varm sommerdag.

Peanøttsmør og sjokolade gir isen et lite luksusløft, men det er ikke nødvendig. Bananene gjør det meste av jobben og sørger for både sødme og kremet konsistens.

Oppskrift: Bananis med peanøttsmør og sjokolade

Recipe by Mitzie Mee – Sanne
Course: Dessert
Porsjoner

2

porsjoner

Ingredienser

  • 3 modne, gjerne overmodne, bananer

  • 2 ss gresk yoghurt

  • ½ dl melk

  • 1 ss peanøttsmør

  • ½ ts sukker

  • ½ ts vaniljesukker eller vaniljeessens

  • Et dryss kardemomme

  • Et dryss kanel

  • Litt grovhakket mørk sjokolade

Slik gjør du

  • Skrell bananene og skjær dem i mindre biter. Legg dem i fryseren i minst 3–4 timer eller over natten.
  • Ha de frosne bananbitene i en blender eller foodprosessor sammen med yoghurt, melk, peanøttsmør, sukker, vaniljesukker og krydder.
  • Blend til alt er jevnt og kremet. Skrap ned langs kantene om nødvendig.
  • Vend inn den hakkede sjokoladen og server som softis, eller hell massen i en boks og frys i 2–3 timer for fastere is. Du kan også helle blandingen i isformer hvis du vil lage ispinner.
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr