Da Steve og jeg akkurat hadde begynt å date, var vi ute og spiste på en pizzarestaurant i New York. Jeg tok et pizza slice over på tallerkenen, grep kniv og gaffel, men rakk ikke å skjære før et høyt “Nooo!” kom fra Steve. Regel nummer én: Man spiser ikke et pizza slice med kniv og gaffel i New York. Man bruker hendene. Alltid!

Det tok litt tid før jeg skjønte teknikken helt, men nå sitter den. For det finnes faktisk en spesiell måte å gjøre det på – og det handler ikke bare om stil, men også om funksjon. Klassiske New York-slices er store, tynne og ofte litt myke i bunnen, så hvis du bare løfter pizza slicet som det er, risikerer du at fyllet sklir av og du ender opp med smeltet mozzarella overalt.

Trikset er å brette pizza slicet litt på langs ved å presse med en finger omtrent midt på kanten. Bare et lite knekk langs midten, så stykket danner en myk V-form. Da blir det lettere å holde, enklere å ta en bit av, og du slipper grisete fingre – perfekt hvis du står eller går mens du spiser.

Læs min guide til pizza i New York

Joe's Pizza East Village New York
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Yoga og meditation i New York – mine favoritter


New York er byen som aldri stopper, men midt i all støyen finnes det små lommer av ro. Steder hvor du kan trekke pusten, senke skuldrene og koble helt ut, om så bare for en liten stund. Byen har overraskende mange fine yogastudioer og meditasjonssteder, fra små rolige perler til store wellnesskonsepter med spa, lounge og kafé.

Her er noen av favorittstedene mine. Alle har den rette stemningen, vakre rom, gjennomtenkt design og en ro som gjør det lett å lande. Når jeg kjenner at det koker litt i toppen, er det ofte hit jeg går.

Sui Yoga, SoHo

Jeg pleier ikke å like hot yoga, men Sui i SoHo er unntaket. Den ene veggen i begge rommene er dekket med himalayasalt, og det gir en slags stillhet i hele kroppen. Klassene har en deilig flyt og avsluttes alltid med en skikkelig lang savasana.

Studioet er lyst og lekkert, med dusjer og produkter som faktisk frister å bruke. Etterpå kan du ta en juice eller en matcha i kaféen i etasjen over. En perfekt liten time out midt i SoHo.

Sage + Sound, Upper East Side

Sage + Sound er ikke et vanlig yogastudio, men mer som en moderne oase med fokus på meditasjon, healing og spirituelle praksiser. Noen av timene er litt på den woo woo-siden, men jeg elsker lokalene og de dedikerte instruktørene. Det føles mer som et sted man går for å tune inn enn å trene.

FloLo Holistic, Midtown

FloLo er et lite studio på toppen av en lav bygård i Midtown. Det har glasstak, så du ser rett opp på himmelen over New York. Når det regner, hører du dråpene slå mot taket. Studioet er lite og passer best til rolige timer. Jeg går dit for meditasjon og sound baths. Steve prøvde en yogaklasse der én gang og slet med de lange beina. Jeg elsker stedet og gleder meg alltid til å komme tilbake.

Humming Puppy, Chelsea

Humming Puppy er et australsk konsept som har tatt New York med stil. Studioet i Chelsea er kanskje det mest gjennomførte jeg har vært i. Mørkt, minimalistisk og helt fri for distraksjoner. Klassene er rolige og presise, uten å være kjedelige.

Det spesielle her er The Hum, en lav konstant lyd som ligger i bakgrunnen under hele timen. Det høres rart ut, men det fungerer. Du kjenner det i kroppen, og det skaper en ro du ikke helt merker før etterpå.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Steve og jeg tok turen innom Atoboy igjen – et sted jeg lenge har hatt et svakt hjerte for i New York. Men det var faktisk flere år siden sist jeg var der. Den gang føltes det som et skikkelig kupp: Tre retter med ris til 42$. Det var nesten for godt til å være sant – og det var det også, for prisene steg ganske raskt etterpå.

Da vi var tilbake i april, kostet menyen 75$ og besto av fire retter og ris. Det er fortsatt en grei pris, særlig med tanke på at tips nå er inkludert. Problemet er bare at det ikke kommer tydelig frem. Servitøren vår nevnte nærmest i forbifarten at tipsene visstnok bare gjaldt kjøkkenet, og samtidig var det fortsatt en linje for “Tips” på regningen. Ikke så rart om folk blir usikre. Jeg kontaktet restauranten etterpå og fikk bekreftet at tipsene gjelder hele personalet – så det er ikke nødvendig å legge til noe ekstra.

Maten var like god som jeg husket den. Menyen og oppsettet hadde ikke forandret seg nevneverdig, noe som både er positivt og litt kjedelig. Smaken satt fortsatt som et skudd, men jeg hadde nok håpet på litt mer utvikling siden sist.

Første rett har, så langt jeg kan huske, alltid vært noe med uni og egg. Jeg vet ikke om det er helt samme variant hver gang, men den så ganske lik ut som på bildene mine fra tidligere besøk. God var den i hvert fall – så jeg klager ikke.

Vi fikk også bluefin-tunfisk og fluke, så blekksprut og sweet shrimp, og til slutt oxtail sooyuk og torsk. Alt var godt balansert og pent anrettet, men porsjonene er små – mer som smaksbiter enn hele retter.

Og så har du kyllingen. Atoboy er kjent i hele New York for sin friterte kylling – og med god grunn. Den er sprø, saftig og helt perfekt. Jeg kommer ikke på én ting som kunne gjort den bedre. Kyllingen er et tillegg til menyen og koster 28$, men porsjonen er stor nok til å deles. Etter min mening burde man se på den som hovedretten. Dropper du den, går du glipp av det aller beste – og du blir neppe mett heller.

Regn med å bruke rundt 100$ per person, inkludert kylling og drikke. Det er fortsatt en helt grei pris for middag i New York, men det er ikke lenger det røverkjøpet det en gang var.

Atoboy, 43 E 28th St, New York, NY 10016, United States

Atoboy New York

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Seattle: Pizza på Lupo

Etter cocktails på Inside Passage gikk vi videre til Lupo for en sen middag. Jeg var helt ferdig av jetlag og satt bare og duppet av ved bordet, men heldigvis var maten overraskende god.

Vi startet med en liten skål marinerte oliven som var skikkelig gode. En sånn liten detalj jeg setter pris på var at de kom med en ekstra skål til steinene – enkelt, men gjennomtenkt.

Vi bestilte også Hearth Baked Bread, som ble servert med smør og havsalt. Vanligvis synes jeg det er litt småirriterende å betale ekstra for brød og smør, men her var det faktisk verdt det. Brødet var varmt, sprøtt og akkurat passe seigt – de 8 dollarene føltes plutselig ikke så gale. Egentlig betaler jeg heller litt ekstra for noe som faktisk smaker godt, enn å få en gratis kurv med tørt loff som bare står der og frister fordi man er sulten. Vi bestilte også et ekstra kryddersmør til – jeg tror det var med black garlic, men jeg er ikke helt sikker. Det smakte i hvert fall himmelsk.

Steve gikk for en Sausage pizza med sterk pølse, provolone og grønne oliven. Jeg tok en Mushroom pizza, som var en hvit pizza med østerssopp og ristet hvitløk. Sylvan og kjæresten hans bestilte en Fancy Pepperoni og en klassisk Margherita. Vi delte litt på stykkene, men for min del var sopppizzaen den klart beste – og ja, det var den jeg hadde valgt selv.

Lupo ligger i Fremont og er en av Seattles mest populære pizzasteder. De lager pizzabunnen med surdeig og bruker gode, lokale råvarer. Stemningen er avslappet og litt hip, men ikke sånn at det blir pretensiøst. Man sitter tett, det er dempet belysning og høy samtaleføring ved bordene rundt. Ifølge Sylvan kan det være vanskelig å få bord, så det lønner seg å reservere på forhånd hvis du har lyst til å spise der.

Vi gikk derfra mette og slitne, og selv om jeg fortsatt var litt i zombie-modus, var det en perfekt avslutning på kvelden. Pizza og jetlag – overraskende god kombo.

Lupo, 4303 Fremont Ave N, Seattle, WA 98103, United States

Lupo Seattle

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Sådan forbereder du bananblade til madlavning

Bananblader brukes i mange land, særlig i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og deler av Afrika. De fungerer som naturlig emballasje når man skal dampe, bake eller grille mat. Man spiser dem ikke, men de holder godt på fuktigheten og gir en mild, aromatisk smak til det som ligger inni.

I Mae Sot vokser bananpalmer overalt, og på Tea Garden ved Borderline Collective blir bladene ofte brukt på kjøkkenet. Men før de kan brukes, må de klargjøres.

Skyll bladene godt i kaldt vann for å få bort støv og smuss. De kan være ganske store, så det enkleste er å gjøre det ute eller i dusjen. Klipp bort den tykke midtribben med en saks, og fjern brune eller ødelagte kanter.

Friske bananblader er stive og knekker lett, så de må varmes opp for å bli myke. Den enkleste metoden er å føre bladet raskt over en gassflamme – noen sekunder på hver side er nok. Du ser at fargen blir klarere grønn, og bladet blir mer fleksibelt. Har du ikke gass, kan du legge dem i ovnen på ca. 150 grader i noen minutter. De skal bare bli myke, ikke tørre ut.

Når de er varme, kan de være litt fuktige. Tørk dem med et rent kjøkkenhåndkle, og så er de klare til bruk. Du kan pakke inn fisk, kjøtt eller grønnsaker og tilberede dem i ovn, på grillen eller i damp. Bruk tannpirkere eller hyssing til å holde pakkene sammen.

Hvis du ikke bruker alle med en gang, kan de oppbevares i kjøleskap i plastfolie eller en stor frysepose i opptil en uke. De kan også fryses. I mange asiatiske matbutikker finner du frosne bananblader som allerede er vasket og klare – de trenger bare å tines og varmes opp litt før bruk.

Har du lyst til å prøve selv? Da anbefaler jeg denne gode oppskriften på wraps med kokos og banan fra Tea Garden i Mae Sot.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Opskrift: Min mors hyldeblomstsaft

Forleden slo det meg at jeg egentlig ikke kan huske at hylleblomst var noe vi drakk i Danmark da jeg var liten. HylleBÆRsaft derimot, det husker jeg altfor godt, og jeg syntes det smakte helt forferdelig.

I dag er hylleblomstsaft overalt, og for meg har den nesten blitt selve smaken av dansk sommer. Frisk, blomstrete og akkurat passe søt.

Jeg lager sjelden saft eller syltetøy selv, men det gjør heldigvis mamma. Og det er noe helt spesielt med å kunne varme seg på et glass hjemmelaget saft en kjølig høstdag. Litt sommer i koppen. Hylleblomstsaft er også kjempegodt med prosecco eller hvitvin og noen isbiter.

Mamma bruker Atamon som konserveringsmiddel. Det kan fint droppes, men vil du at saften skal holde lenge, bør du tilsette konserveringsmiddel.

Oppskrift: Min mors hylleblomstsaft

Recipe by Mitzie Mee – Sanne
Course: OpskrifterCuisine: Danmark
Porsjoner

2

små flasker

Ingredienser

  • 750 g sukker

  • 1 liter vann

  • Friske hylleblomster (fjern de tykkeste stilkene)

  • Saft fra 3 citroner

  • Frukt og bær etter smak – for eksempel rabarbra, sitron, appelsin eller rips

Slik gjør du

  • Kok opp vann og sukker til sukkeret er helt oppløst.
  • Hell blandingen over i en stor bolle.
  • Tilsett hylleblomster, frukt og bær.
  • Dekk til og sett i kjøleskapet i 3 dager. Rør om innimellom.
  • Sil saften gjennom en sikt eller et rent klede.
  • Hell på flasker og oppbevar kaldt. Drikk innen en uke hvis du ikke har brukt konserveringsmiddel.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr