Seattle: Fantastiske cocktails på Inside Passage


Da Steve og jeg var i Seattle, møtte vi min gamle studievenn Sylvan og kjæresten hans på Inside Passage, en cocktailbar som ligger skjult inne i en annen bar, Rumba. Navnet Inside Passage refererer til den kjente sjøruten som går langs kysten mellom Washington og Alaska – en labyrint av små øyer, viker og sund, som tidligere ble brukt av fiskere og handelsfolk. Navnet passer godt til stemningen på baren, som føles som en hemmelig passasje inn i en mørk, maritim og litt magisk verden. En gigantisk blekksprut henger ned fra taket, og hele stedet har en undervannsstemning på den koselige og gjennomførte måten.

Baren er ikke særlig stor, og det kan være vanskelig å få bord, spesielt i helgene. Heldigvis hadde Sylvan vært lur og booket på forhånd, så vi fikk vår egen lille krok. Vi hadde egentlig bare tenkt å ta én drink, men menyen var for fristende, så det endte med to – og tre for noen av oss – før vi gikk videre til pizzarestauranten der vi hadde bord senere på kvelden.

Cocktailene koster rundt 22 dollar, og de er verdt hver krone. En av dem ble servert i noe som lignet en Amazon-pakke, en annen i en liten riskoker. Et gjennomgående tema var tørris, LED-effekter og masse små isbiter. Bak de kreative presentasjonene skjuler det seg cocktails som faktisk smaker skikkelig godt – noe som nok forklarer hvorfor Inside Passage har blitt så populær, ikke bare blant influensere, men også blant mer seriøse cocktailentusiaster.

Inside Passage, 1108 Pike St, Seattle, WA 98101, United States

Inside Passage
0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Farsund: Kammuslinger og hvidvin

Her om dagen hadde AC og Kristian invitert meg over på hvitvin og kamskjell – og det sier man jo ikke nei til. De bor helt nede ved fjorden, så Kristian hoppet bare i dykkerdrakten og svømte ut for å hente skjell. Han hadde også fått tak i en liten piggvar med bare hendene (!), så menyen besto av pasta med kamskjell, piggvar og reker.

Jeg så hvordan piggvaren ble avlivet og filetert, og hvordan skjellene ble åpnet og renset, og jeg tror ikke det gikk mer enn 20 minutter fra de ble hentet opp av vannet til de lå i stekepannen. Det smakte helt fantastisk! Den reneste, friskeste smaken du kan tenke deg – og helt utrolig å ha et slikt spiskammer rett utenfor døren.

Moren min samler på skjell, så det første hun sa da jeg sendte henne et bilde av fangsten, var at jeg måtte huske å ta med skjellene hjem. Jeg vasket derfor seks skjell og la dem til tørk ute på terrassen – og så glemte jeg selvfølgelig å ta dem med. Tror jeg må ta en tur og hilse på AC igjen snart 🙂

Jeg skal legge ut oppskriften snart.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
The Peak, Victoria Peak i Hong Kong

Hongkong er aller vakrest sett ovenfra, så på vår første dag tok AC og jeg turen opp til The Peak for å nyte utsikten. Etter en ganske nervepirrende tur med trikken (det går veldig bratt opp!), steg vi rett inn i et kjøpesenter.

Jeg husker et lignende sightseeing/kjøpesenter-opplegg fra da jeg besøkte The Big Buddha i Hongkong, og jeg er ganske sikker på at det er en smart måte å få turistene til å bruke enda mer penger. Samtidig er jeg også sikker på at opplevelsen hadde vært både finere og mer ekte uten alle butikkene og restaurantene.

Fra utsiktsplattformen utenfor kjøpesenteret hadde vi en fantastisk utsikt over Kowloon Bay og det fjellrike området rundt. Men AC har bodd lenge nok i Norge til å ha blitt skikkelig glad i å gå på tur, så hun fikk overtalt meg til å bli med henne ut på Hong Kong Peak Trail – en ca. 3 km lang runde rundt toppen.

Jeg er jo vanligvis ikke så glad i fysisk aktivitet, men jeg er glad jeg ble med. Stien var nesten folketom, og etter bare noen minutter kunne vi verken se eller høre de andre turistene.

Det er en enkel runde, helt uten krevende terreng, men vi tok oss god tid, og plutselig var det blitt mørkt – og litt småskummelt. Vi skyndte oss derfor tilbake til folkemengden for å ta noen nattbilder av Kowloon Bay.

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, for selfie-folket hadde tatt fullstendig over. Og da mener jeg ikke en kjapp iPhone-selfie. Nei da. Minst tre forskjellige vinkler med selfiestenger lange nok til å treffe stjernene, og vi måtte pent vente på vår tur. I mellomtiden ble jeg kjeftet på på kinesisk flere ganger, fordi jeg ved et uhell photobomba et gruppeselfie. Er det bare meg, eller bringer selfiestenger virkelig frem det verste i noen mennesker?

Utsikten om natten fra The Peak var magisk. Hongkong så ut som en helt annen by med alle lysene tent, og jeg følte meg som en romvesen som sto og kikket ned på jorden og lurte på om det var liv der nede. Vi ble værende oppe på The Peak i over tre timer, og jeg kunne lett blitt der tre timer til, men det var fredag kveld, og Lan Kwai Fong kalte. Så vi tok trikken ned igjen og gjorde oss klare for å sjekke ut nattelivet i Hongkong.

Man går på The Peak Tram fra stasjonen på Garden Road. Overraskende mange får plass i hver vogn, så ikke la deg skremme av den lange køen. Vi var der rundt kl. 16 og ventet ikke mer enn 30 minutter før det var vår tur.

Turen med trikken (uten tilleggspakker) koster 108 HKD tur-retur (2025), og vi kjøpte billettene på stasjonen.

The Peak Tram går hvert 10.–15. minutt hver dag mellom 07:30 og 23:00 (2025).

Les mer på The Peak’s website

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
Gipfeli med marmelade.

Maten i Zürich er virkelig god – og det er ikke bare ost og sjokolade. Noe av det jeg har lagt aller mest merke til, er den gjennomgående høye kvaliteten. Selv på mer uformelle steder er det fokus på økologi og sesongvarer, og porsjonene er generøse.

Dette er ikke en full guide, men en liten samling spesialiteter jeg synes du bør smake hvis du besøker Zürich. Her er listen min med alt det gode du ikke må gå glipp av:

Gipfeli

En gipfeli er litt som en blanding mellom en fransk croissant og en dansk giffel. De finnes med ulike typer fyll og topping, og jeg er fullstendig forelsket i sjokoladevarianten, Schoggigipfeli. Når jeg ikke spiser Bircher müesli, tar jeg gjerne en gipfeli med syltetøy og en stor kopp cappuccino til zmorge (frokost).

Züri Gschnätzlets

Züri Gschnätzlets

Züri Gschnätzlets er en Zürich-klassiker med kalvekjøtt og sopp i kremet saus. Jeg er helt vilt begeistret for versjonen på Kronenhalle, hvor den står på menyen som ”Kalbfleisch geschnetzelt Kronenhalle”. PS: Husk å bestille et glass sveitsisk vin til.

Chokolademousse

Sjokolademousse

Det sier seg jo selv at et sjokoladeland som Sveits også har noen helt fantastiske desserter. Klassisk sjokolademousse står på menyen mange steder, og Kronenhalle (igjen!) gjør det helt eksepsjonelt bra.

Birchermüesli

Bircher Müesli

Birchermüesli ble oppfunnet av den sveitsiske legen Maximilian Oskar Bircher-Benner, som serverte blandingen til pasientene sine i Zürich. Den opprinnelige oppskriften inneholdt sitronsaft, bløtlagt havre, nøtter, eple og kondensert melk, men i dag finnes det mange ulike varianter. På hotellfrokoster får man gjerne yoghurt blandet med müesli, som man selv kan toppe med frukt, frø og honning.

Ostefondue

Fondue forbindes gjerne med den fransktalende delen av Sveits, men Zürich har flere gode fonduerestauranter. Fribourger Fonduestübli er en klassisk sveitsisk fondueplass med trepanel og rutete duker – og de serverer en fantastisk fondue. Prøv den klassiske Moitié-Moitié med halvparten Gruyère og halvparten Vacherin.

Vegetarisk burger på Hiltl

Vegetarisk mad på Hiltl

Verdens eldste vegetarrestaurant er mer enn bare en restaurant – det er også en bar, en rooftop og en nattklubb, med flere filialer i hjertet av Zürich. Prøv den imponerende buffeten (man betaler etter vekt), eller gå for deres populære Hiltl Burger uten kjøtt.

Rösti

Rösti

Rösti er en slags potetkake laget av revet potet. På restauranten eCHo på Marriott kan man sette sammen sin egen rösti med ulike toppinger. Jeg anbefaler Appenzellerost, tomat og skinke – skikkelig godt!

Luxemburgerli

Luxemburgerli

Det var en konditor fra Luxemburg som fant opp de pastellfargede Luxemburgerli hos Sprüngli. De ser ut som små macarons, men er mindre og luftigere. Når du først er innom Sprüngli, bør du også prøve sjokoladetrøflene deres – spesielt de med Fine Champagne.

Sprüngli chokoladetrøfler

På min to-eat liste:

Älplermaggronen: En slags sveitsisk mac & cheese.

Cervelat:  En klassisk sveitsisk pølse.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
New York: Spøgelseshistorier i Greenwich Village

Disclaimer: Jeg ble invitert av NY Ghosts til å bli med på turen.

Det lå regn i lufta og mørke skyer hang tungt over byen da Steve og jeg gikk mot Washington Square Park en kveld i New York. Vi skulle på en guidet tur til fots gjennom Greenwich Village, med spøkelser og hjemsøkte hus som tema – og været kunne knapt vært mer passende.

Turen startet kl. 20 under buen ved inngangen til parken, og bare noen minutter senere sto vi og hørte om parkens mørke fortid. Jeg har vært der mange ganger før, men ante ikke at hele området en gang var en massegrav. Over 20 000 mennesker skal være begravd der – det satte virkelig tonen.

Guiden vår var en kvinne som også jobber som skuespiller, og hun var utrolig flink. Hun fortalte med innlevelse og hadde en rolig, men engasjerende måte å formidle historiene på – spennende, uten å bli overdramatisk.

Vi beveget oss rolig gjennom Greenwich Village og stoppet ved bygninger man vanligvis bare hadde gått rett forbi. Det var ganske fascinerende å plutselig få høre hva som ifølge historiene skal ha skjedd bak fasadene. Ett av stoppene var et hus der Mark Twain visstnok bodde – og kanskje aldri helt forlot. Etter den kvelden kommer jeg nok til å kaste et ekstra blikk opp mot vinduene neste gang jeg går forbi.

Det mest uhyggelige stedet var Jefferson Market Library. Jeg har alltid syntes det er en vakker bygning, men nå har den fått en litt annen klang. Historien vi fikk høre der var kveldens mest creepy – og jeg kommer aldri til å se tårnet på samme måte igjen.

Turen varte i en time, noe jeg synes var helt perfekt. Du rekker å få en god følelse for området og høre mange spennende historier, men uten at det blir for langt.

Guiden gjorde en enorm forskjell. På denne typen turer handler alt om formidlingsevne, og her traff vi blink. Hun var både forberedt og til stede, og både Steve og jeg fulgte spent med hele veien.

Turen vi var med på heter Hauntings & Ghouls of Greenwich Village og arrangeres av NY Ghosts, som tilbyr spøkelsesturer i over 50 amerikanske byer. I New York har de flere ulike ruter, men Greenwich Village er originalen – og den mest populære. Det er lett å forstå hvorfor: Området er fullt av historie og har akkurat den rette stemningen for denne typen fortellinger. En annerledes og veldig hyggelig måte å oppleve byen på – også for deg som har vært i New York før og vil se noe nytt.

Les blogginnlegget mitt om den gangen det spøkte på kjøkkenet til venninnen min Rikke >>

Tips til deg som vurderer en ghost tour i New York:

Bruk gode sko – Du går ikke så langt, men mange av gatene er ujevne eller brosteinsbelagte.

Kle deg etter været – Turen er utendørs, så sjekk værmeldingen og ta gjerne med paraply.

Bestill bord på forhånd – Turen avsluttes midt i Greenwich Village, hvor det er mange gode spisesteder, men også mye folk.

Husk driks – Har du hatt en god opplevelse, er det vanlig å gi guiden litt ekstra. Ha med kontanter.


Har du lyst til å dra på spøkelsestur i New York selv? Med koden MITZIE10 får du 10 % rabatt når du booker via New York Ghosts. Det er en annerledes og morsom måte å oppleve byen på – spesielt hvis du er nysgjerrig på de litt mørkere sidene av historien.

Du kan booke turen her: Hauntings & Ghouls of Greenwich Village – NY Ghosts

(Reklamelenke – jeg får en liten provisjon hvis du booker via lenken, uten at det koster deg noe ekstra.)

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail
En spøgelseshistorie - Kun en lille smule uhyggelig

Da jeg besøkte Göteborg, bodde jeg hos Rikke. Hun har en nydelig leilighet i et veldig hyggelig område, og jeg koste meg virkelig mens jeg var der. Rikke og jeg har kjent hverandre i over ti år, så når vi er sammen, føles det som et gammelt ektepar – på den gode måten.

Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det skjedde to ting som fikk meg til å stusse litt. Rikkes leilighet går over to etasjer, med kjøkken og spisestue oppe og soverom og TV-stue nede. Jeg sov på en madrass rett ved trappa, og en av de første kveldene hørte jeg flere rare lyder og et høyt dunk, som hørtes ut som det kom fra kjøkkenet. Jeg tenkte det bare var kjøleskapet/oppvaskmaskinen/snømannen som bråkte og sovnet igjen.

Neste morgen da vi skulle skjære grapefrukt og åpnet skuffen med knivene, lå alle med bladet opp. Rikke pleier alltid å legge dem med bladet ned, og hun fortalte at det hadde skjedd før – flere ganger, faktisk. Etter det begynte vi å sjekke skuffen hver kveld før vi la oss. Og ganske riktig: Tre dager senere hørte vi en høy lyd om natta, og da vi så i skuffen morgenen etter, var knivene igjen snudd med bladet opp.

Rikke er helt sikker på at det spøker på kjøkkenet, så nå har vi døpt spøkelset Elvis. Vi har sagt til ham at han bare kan ta noen peppernøtter hvis han er sulten.

0 FacebookTwitterPinterestThreadsBlueskyEmail

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr