Det var en søndag med solskinn sent i august da April og jeg bestemte oss for å dra på dagstur til Hidra, en øy rett utenfor Flekkefjord. Målet for turen var Isbua, en koselig restaurant jeg lenge hadde hatt lyst til å prøve. Vi kunne ikke ha valgt en bedre dag for et besøk. Solen skinte, det var varmt i luften, og vi fikk et bord helt nede ved vannet.

Hidra er kjent for fisk og skalldyr, og det er også temaet på menyen hos Isbua. Selve bygningen er et gammelt ishus der man tidligere lagret is for å kjøle ned fisken før fangsten ble sendt videre. Utenfor ligger terrassen helt ut mot vannet og den lille båtbrygga.

Vi bestilte litt forskjellig: moules frites, frityrstekte reker og de nydeligste kamskjellene servert med gresskarpuré. Alt smakte utrolig godt, som om det nettopp var hentet opp fra havet – noe det sikkert også kunne ha vært.

Til Hidra kommer man med ferge fra Kvellandstrand til Launes. Fergen går jevnlig døgnet rundt. Overfarten tar rundt sju minutter, og den er gratis. Fra Launes er det bare noen minutters kjøring til Kirkehamn, der Isbua ligger helt nede ved vannet.

Isbua, Reinferdalsveien 35, 4432 Hidrasund, Norge

Skolekjeks er en ekte Flekkefjord-spesialitet. Mange utenfor byen har aldri hørt om dem, men i Flekkefjord er de nesten umulige å unngå. De store, lyse kjeksene har vært en del av byens baketradisjon i generasjoner, og du finner dem hos de fleste bakeriene i byen.

Deigen er enkel og gammeldags: hvetemel, sukker, smør, kulturmelk eller kefir, og hjortetakksalt. Resultatet er flate, runde kjeks med en mild, lett søt smak. Det er ikke en prangende kake, men kanskje er det nettopp det enkle som er hemmeligheten bak populariteten.

Det finnes forskjellige måter å spise skolekjeks på. Noen har dem med smør og ost, nesten som et søtt flatt rundstykke, mens andre spiser dem som de er. Selv foretrekker jeg dem uten noe, eller med et tynt lag smør og helst sammen med en kopp kaffe.

Navnet kan tyde på at de tidligere ble sendt med i skolesekken, men jeg har ikke fått bekreftet den delen av historien. I dag er de mer et hyggelig innslag til kaffen, men fortsatt en kake mange flekkefjæringer har et nært og nostalgisk forhold til.

Jeg ble aldri helt forelsket i skolekjeks i løpet av tiden min i Flekkefjord, men jeg lærte å sette pris på dem. Det er noe fint med det enkle, og noe spesielt med lokale spesialiteter som har overlevd gjennom flere generasjoner. Absolutt noe å prøve hvis du besøker Flekkefjord.

Skolekjeksene jeg har med på bildene i dette innlegget er fra Tollboden Bakeri (de litt mørkere) og Presterud (de lysere skolekjeksene).