Østersbaren Opium La Cabane lå rett rundt hjørnet fra der vi bodde i Paris. De ferske østersene lå og fristet i kjøledisken ut mot gaten, så det var bare et spørsmål om tid før nysgjerrigheten tok overhånd, og vi lot oss lokke inn i den bittelille restauranten. Vi hadde egentlig bord på en annen restaurant senere den kvelden, men det er jo alltid plass til én – eller tolv – østers 🙂

Det var bare noen få bord inne, og stemningen var avslappet og personlig. Servitørene var utrolig engasjerte på den kompromissløse, franske måten, og det var tydelig at de både kunne østersene sine og likte å dele kunnskapen. Etter litt frem og tilbake endte vi opp med å bestille en østers-smaking – tolv østers fra ulike områder i Frankrike. De smakte helt fantastisk og ble servert med en entusiasme som smittet umiddelbart.

Midt i østersbegeistringen ble jeg høflig avbrutt av en av servitørene, som tydelig hadde observert meg skeptisk mens jeg spiste den første. Jeg elsker østers, men må innrømme at kunnskapen min er ganske begrenset. Jeg klarer fint å få dem fra skallet til munnen, men har aldri egentlig tenkt over hvordan det egentlig skal gjøres. Derfor fikk vi et lite lynkurs i hvordan man spiser østers, slik det skal gjøres. Helst helt uten tilbehør – ingen mignonette, ingen tabasco, ingen sitron. Det lå en sitronskive på fatet, men den var visst bare til pynt, fikk vi beskjed om.

Vi fikk også se hvordan man starter med å løsne den lille muskelen som holder østersen fast i skallet. Den har en fast konsistens og smaker litt som kamskjell, så det ville vært synd å la den bli igjen. Man skjærer muskelen løs helt innerst i skallet. Deretter drikker man den salte væsken østersen ligger i, før man slurper hele herligheten inn i munnen – og ja, man skal tygge den. Det hadde jeg faktisk aldri gjort før, men det gir veldig mening, for da får man med seg hele smaksopplevelsen.

Østersene var store og fine, og jeg tenkte umiddelbart på mamma, som samler på skjell. Men jeg hadde ikke med meg veske, og tanken på å gå rundt med østersskall i jakkelommen hele kvelden virket ikke spesielt smart.

I tillegg til østersene bestilte vi også Crevettes Roses de Madagascar – rosa reker fra Madagaskar – mest fordi vi var nysgjerrige, men de viste seg å være helt nydelige. Noen av de beste rekene jeg har smakt, faktisk! Så hvis du stikker innom Opium La Cabane, kan jeg virkelig anbefale å bestille reker i tillegg til østersene.

Steve tok et glass champagne, jeg valgte et glass Chablis – begge deler passet perfekt til både østers og reker. Restauranten er liten og intim, med koselig atmosfære og fantastisk betjening. Et supert sted for et glass vin og litt skalldyr som en deilig start på kvelden.

Opium La Cabane, 44 Rue Dauphine, 75006 Paris, France

Steve og jeg var i Paris tidligere denne måneden, og vi hadde en fantastisk tur med masse god mat. Vi hadde ikke planlagt så mye på forhånd, men endte likevel opp med en rekke virkelig gode matopplevelser – fra klassisk fransk bistromat til perfekte østers og fantastisk sorbet. Her er noen av tingene vi smakte på som virkelig skilte seg ut:

Fransk løksuppe på La Grille Montorgueil

Løksuppa på La Grille Montorgueil var helt nydelig. Myke, karamelliserte løk og et tykt lag gyllenbrun, gratinert ost på toppen. Jeg klarer ikke å komme på én eneste ting jeg ville hatt annerledes – dette var den ultimate løksuppa, spør du meg.

La Grille Montorgueil, 50 Rue Montorgueil, 75002 Paris, France

Kylling i kremet morkelsaus på Auberge Bressane

Det var Steve som foreslo at vi skulle dra til Auberge Bressane og prøve denne retten, etter at han hadde sett den nevnt som en av Danny Meyers favoritter – og for en god idé det var. Kyllingen var perfekt tilberedt, men det var sausen som gjorde retten uforglemmelig. Kremet, intens og full av morkler. Det smakte rett og slett fantastisk!

Retten er egentlig laget for én person, men vi spurte om vi kunne dele – og det gikk helt fint. Da maten kom på bordet, hadde de delt den på to tallerkener, med hver sin vakkert anrettede halvdel av kyllinglåret. En skikkelig fin gest.

Vi bestilte også œufs en cocotte lutée aux morilles – egg bakt i form med kremet morkelsaus – som hadde en lignende smaksprofil som sausen til kyllingen, og som også smakte utrolig godt. Til dessert delte vi tre mini-souffléer, som også satt som et skudd. Både Steve og jeg var enige om at dette var turens beste måltid. Maten, servicen, stemningen – alt stemte.

Auberge Bressane,16 Av. de la Motte-Picquet, 75007 Paris, France

Skogsbærsorbet hos Berthillon

Vanligvis går jeg for iskrem fremfor sorbet, men for Berthillons skogsbærsorbet gjør jeg gjerne et unntak. Den er kun på menyen når det er sesong for skogsbær, og det er uten tvil den beste sorbeten jeg noen gang har smakt. Smaken var intens og ren – som sommer i sin mest konsentrerte form.

Det var Steve som introduserte meg for Berthillon – en av hans absolutte favoritter når det gjelder iskrem. Det er ganske populært blant turister også, så vi måtte vente i 30 minutter på et bord i tesalongen, men det var absolutt verdt det.

Berthillon, 31 Rue Saint-Louis en l’Île, 75004 Paris, France

Østers på Opium La Cabane

Vi bestilte en østerssmaking med tolv østers fra ulike deler av Frankrike. De var store, friske og smakte fantastisk. En entusiastisk kelner ga oss til og med et lite lynkurs i hvordan man egentlig skal spise østers (du skal tygge dem, ikke bare slurpe – og helst nyte dem akkurat som de er, uten sitron eller saus).

Vi smakte også de rosa rekene fra Madagaskar – faste i konsistensen og fulle av smak. Absolutt verdt å legge til bestillingen.

Opium La Cabane, 44 Rue Dauphine, 75006 Paris, France

Sjokolademousse på Le Bistrot d’Henri

Vi var egentlig stappmette, men bestemte oss for å dele en dessert, og servitøren anbefalte sjokolademoussen med én gang. Ikke for søt, bare intens sjokoladesmak – akkurat som den skal være. Servert helt enkelt, uten pynt eller ekstra tilbehør. Ren nytelse.

Le Bistrot d’Henri, 16 Rue Princesse, 75006 Paris, France