Når man reiser med foodie-venner, kommer mat og restauranter først i rekka, så allerede før vi ankom San Francisco, hadde vi laget en grov plan over hva vi skulle spise – og hvor.

Et av stedene på lista var Plow, en populær frokost- og brunsjrestaurant med en meny det var umulig å motstå.

Plow lå et godt stykke fra hotellet vårt, men vi våknet tidlig på grunn av jetlag og var klare for litt morgentur. Det er ikke mulig å reservere bord på Plow, og allerede på avstand kunne vi se at folk sto og ventet utenfor. Vi gikk bort og skrev oss på lista, og fikk beskjed om at ventetiden trolig ville være rundt én time. Det finnes jo knapt noe verre enn å vente når man er sulten, men det var ikke mange gode alternativer i området, så vi kjøpte oss en kopp kaffe og satte oss ned for å vente.

Folk må ha spist kjappere enn vanlig den dagen, for etter bare en halvtime fikk vi bord. Vi tok med oss kaffen inn, og det var flaks – Plow serverer nemlig bare helt vanlig svart kaffe, og ikke noen fancy varianter som cappuccino og latte, som vi satt med.

Jeg husker ikke om det var Tina eller Rebecca som bestilte The Plow, en skikkelig stor brunsjtallerken med egg, lemon ricotta-pannekaker og de berømte Plow-potetene, servert med enten pork sausage patties, bacon eller chicken apple sausage. Tror det var Rebecca, og jeg tror Tina gikk for Prosciutto + Gruyere Toast, som kom med et speilegg stekt med chili og hvitløk på toppen.

Jeg klarte ikke bestemme meg for om jeg hadde mest lyst på Custard French Toast med karamelliserte epler og mascarpone, eller Lemon Ricotta Pancakes, så til slutt bestilte jeg begge deler – etter at Tina og Rebecca hadde lovet å hjelpe meg med å spise opp.

Det var en skikkelig solid brunsj, og alt var vellaget og smakte nydelig. Vi slengte også med en Buttermilk Biscuit i siste liten, for vi var alle nysgjerrige på hva Honey Butter egentlig var. Hos Plow bakes biscuits ferske hver dag, og når de er utsolgt, er det bare å se langt etter dem. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva den honningsmøret egentlig inneholdt, men ut fra navnet vil jeg tippe det var honning rørt sammen med smør?

Uansett – det smakte utrolig godt på den varme biscuiten. Og for de uinnvidde: Biscuits i USA ligner litt på scones, men er tørrere og mer smuldrete i konsistensen. Noen ganger får man dem servert med tykk saus (biscuits & gravy), eller med smør og syltetøy.

Alt i alt en kjempegod brunsj i veldig hyggelige omgivelser. Plow er hundevennlig, så mange av dem som satt ute, hadde med seg firbeinte venner. Det er ganske vanlig i USA – og veldig koselig, hvis du spør meg.

Godt å vite

Plow er for alle oss som elsker en god brunsj – og som ikke har noe imot å vente litt på bord.

Regn med å betale rundt $25–$35 + tips.

Det finnes både søtt og salt på menyen hos Plow, men hvis du ikke vet hvor du skal begynne, ville jeg gått for en av rettene med egg. Har du mest lyst på noe søtt, så er french toast-en deres helt fantastisk. Kaffen er ganske kjedelig, så se om du kan snike med deg en latte eller cappuccino inn, sånn som vi gjorde.

Plow, 1299 18th St, San Francisco