Oppskrift: Bananis med peanøttsmør og sjokolade

by Mitzie Mee

Opskrift: Bananis med peanutbutter, chokolade og vanilje

Har du noen overmodne bananer liggende og orker ikke tanken på enda en banankake? Lag bananis i stedet! Det er enkelt, smaker fantastisk og krever bare noen få ingredienser.

Når bananene er frosne og blendes sammen med resten, får du en myk og kremet softis-konsistens. Den kan spises med én gang, eller du kan fryse den i 2–3 timer for en fastere konsistens. Men fryser du den for lenge, blir den helt steinhard, så husk å ta den ut i god tid før servering.

Tips

Husk å skrelle bananene og dele dem i biter før du fryser dem. Vi glemte det og endte opp med å tine dem under varmt vann for å få av skallet – ikke akkurat genialt, men man lærer av sine tabber.

Jeg lagde også ispinner av bananblandingen før jeg tilsatte sjokoladen, og det ble skikkelig godt! Perfekt på en varm sommerdag.

Peanøttsmør og sjokolade gir isen et lite luksusløft, men det er ikke nødvendig. Bananene gjør det meste av jobben og sørger for både sødme og kremet konsistens.

Oppskrift: Bananis med peanøttsmør og sjokolade

Recipe by Mitzie Mee – Sanne

Course: Dessert

Porsjoner

porsjoner

Ingredienser

3 modne, gjerne overmodne, bananer
2 ss gresk yoghurt
½ dl melk
1 ss peanøttsmør
½ ts sukker
½ ts vaniljesukker eller vaniljeessens
Et dryss kardemomme
Et dryss kanel
Litt grovhakket mørk sjokolade

Slik gjør du

Skrell bananene og skjær dem i mindre biter. Legg dem i fryseren i minst 3–4 timer eller over natten.
Ha de frosne bananbitene i en blender eller foodprosessor sammen med yoghurt, melk, peanøttsmør, sukker, vaniljesukker og krydder.
Blend til alt er jevnt og kremet. Skrap ned langs kantene om nødvendig.
Vend inn den hakkede sjokoladen og server som softis, eller hell massen i en boks og frys i 2–3 timer for fastere is. Du kan også helle blandingen i isformer hvis du vil lage ispinner.

10. juli 2025

SAS: Oppgradert – God morgen fra sete 2F

by Mitzie Mee

Flyet mitt fra Stavanger gikk allerede kl. 06:25, og siden jeg hadde bagasje som skulle sjekkes inn, måtte jeg være på flyplassen minst en time før. Hotellets frokost åpnet ikke før kl. 5, så det ble bare et raskt bløtkokt egg og en liten smoothie i full fart.

Jeg hadde egentlig sett for meg frokost i loungen, men hadde glemt at det bare er loungeadgang for internasjonale avganger, og jeg skulle jo bare til Oslo. Så ingen lounge, ingen croissanter og ingen ekstra kaffe på meg denne morgenen … trodde jeg.

Men så skjedde det. Jeg ble oppgradert! Og som en liten ekstra bonus fikk jeg en frokostboks servert om bord. Ikke noe fancy, bare en sandwich med salami og brie, en yoghurt med granola og enda en liten smoothie, men det var akkurat det jeg hadde lyst på. Så selv om morgenen startet litt for tidlig og litt for sultent, ble det likevel en ganske fin start på dagen og på reisen.

Det er sikkert noen av dere som lurer på hvordan man egentlig blir oppgradert, og det finnes mange tips der ute – alt fra å kle seg pent til å prøve å bestikke personalet. Min erfaring er at det eneste som faktisk teller, er frequent flyer-statusen din. Jeg har vært KLM Gold i litt over ett år, og nå som SAS har blitt med i SkyTeam betyr det at lojalitetspoengene mine hos KLM også teller litt hos SAS når de deler ut oppgraderinger.

1. juli 2025

Seattle: Fantastiske cocktails på Inside Passage

by Mitzie Mee

Da Steve og jeg var i Seattle, møtte vi min gamle studievenn Sylvan og kjæresten hans på Inside Passage, en cocktailbar som ligger skjult inne i en annen bar, Rumba. Navnet Inside Passage refererer til den kjente sjøruten som går langs kysten mellom Washington og Alaska – en labyrint av små øyer, viker og sund, som tidligere ble brukt av fiskere og handelsfolk. Navnet passer godt til stemningen på baren, som føles som en hemmelig passasje inn i en mørk, maritim og litt magisk verden. En gigantisk blekksprut henger ned fra taket, og hele stedet har en undervannsstemning på den koselige og gjennomførte måten.

Baren er ikke særlig stor, og det kan være vanskelig å få bord, spesielt i helgene. Heldigvis hadde Sylvan vært lur og booket på forhånd, så vi fikk vår egen lille krok. Vi hadde egentlig bare tenkt å ta én drink, men menyen var for fristende, så det endte med to – og tre for noen av oss – før vi gikk videre til pizzarestauranten der vi hadde bord senere på kvelden.

Cocktailene koster rundt 22 dollar, og de er verdt hver krone. En av dem ble servert i noe som lignet en Amazon-pakke, en annen i en liten riskoker. Et gjennomgående tema var tørris, LED-effekter og masse små isbiter. Bak de kreative presentasjonene skjuler det seg cocktails som faktisk smaker skikkelig godt – noe som nok forklarer hvorfor Inside Passage har blitt så populær, ikke bare blant influensere, men også blant mer seriøse cocktailentusiaster.

Inside Passage, 1108 Pike St, Seattle, WA 98101, United States

30. juni 2025

Farsund: Kamskjell og hvitvin

by Mitzie Mee

Her om dagen hadde AC og Kristian invitert meg over på hvitvin og kamskjell – og det sier man jo ikke nei til. De bor helt nede ved fjorden, så Kristian hoppet bare i dykkerdrakten og svømte ut for å hente skjell. Han hadde også fått tak i en liten piggvar med bare hendene (!), så menyen besto av pasta med kamskjell, piggvar og reker.

Jeg så hvordan piggvaren ble avlivet og filetert, og hvordan skjellene ble åpnet og renset, og jeg tror ikke det gikk mer enn 20 minutter fra de ble hentet opp av vannet til de lå i stekepannen. Det smakte helt fantastisk! Den reneste, friskeste smaken du kan tenke deg – og helt utrolig å ha et slikt spiskammer rett utenfor døren.

Moren min samler på skjell, så det første hun sa da jeg sendte henne et bilde av fangsten, var at jeg måtte huske å ta med skjellene hjem. Jeg vasket derfor seks skjell og la dem til tørk ute på terrassen – og så glemte jeg selvfølgelig å ta dem med. Tror jeg må ta en tur og hilse på AC igjen snart 🙂

Jeg skal legge ut oppskriften snart.

21. juni 2025

The Peak – Hong Kong sett ovenfra

by Mitzie Mee

Hongkong er aller vakrest sett ovenfra, så på vår første dag tok AC og jeg turen opp til The Peak for å nyte utsikten. Etter en ganske nervepirrende tur med trikken (det går veldig bratt opp!), steg vi rett inn i et kjøpesenter.

Jeg husker et lignende sightseeing/kjøpesenter-opplegg fra da jeg besøkte The Big Buddha i Hongkong, og jeg er ganske sikker på at det er en smart måte å få turistene til å bruke enda mer penger. Samtidig er jeg også sikker på at opplevelsen hadde vært både finere og mer ekte uten alle butikkene og restaurantene.

Fra utsiktsplattformen utenfor kjøpesenteret hadde vi en fantastisk utsikt over Kowloon Bay og det fjellrike området rundt. Men AC har bodd lenge nok i Norge til å ha blitt skikkelig glad i å gå på tur, så hun fikk overtalt meg til å bli med henne ut på Hong Kong Peak Trail – en ca. 3 km lang runde rundt toppen.

Jeg er jo vanligvis ikke så glad i fysisk aktivitet, men jeg er glad jeg ble med. Stien var nesten folketom, og etter bare noen minutter kunne vi verken se eller høre de andre turistene.

Det er en enkel runde, helt uten krevende terreng, men vi tok oss god tid, og plutselig var det blitt mørkt – og litt småskummelt. Vi skyndte oss derfor tilbake til folkemengden for å ta noen nattbilder av Kowloon Bay.

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, for selfie-folket hadde tatt fullstendig over. Og da mener jeg ikke en kjapp iPhone-selfie. Nei da. Minst tre forskjellige vinkler med selfiestenger lange nok til å treffe stjernene, og vi måtte pent vente på vår tur. I mellomtiden ble jeg kjeftet på på kinesisk flere ganger, fordi jeg ved et uhell photobomba et gruppeselfie. Er det bare meg, eller bringer selfiestenger virkelig frem det verste i noen mennesker?

Utsikten om natten fra The Peak var magisk. Hongkong så ut som en helt annen by med alle lysene tent, og jeg følte meg som en romvesen som sto og kikket ned på jorden og lurte på om det var liv der nede. Vi ble værende oppe på The Peak i over tre timer, og jeg kunne lett blitt der tre timer til, men det var fredag kveld, og Lan Kwai Fong kalte. Så vi tok trikken ned igjen og gjorde oss klare for å sjekke ut nattelivet i Hongkong.

Man går på The Peak Tram fra stasjonen på Garden Road. Overraskende mange får plass i hver vogn, så ikke la deg skremme av den lange køen. Vi var der rundt kl. 16 og ventet ikke mer enn 30 minutter før det var vår tur.

Turen med trikken (uten tilleggspakker) koster 108 HKD tur-retur (2025), og vi kjøpte billettene på stasjonen.

The Peak Tram går hvert 10.–15. minutt hver dag mellom 07:30 og 23:00 (2025).

Les mer på The Peak’s website

19. juni 2025

Hva skal man spise i Zürich?

by Mitzie Mee

Maten i Zürich er virkelig god – og det er ikke bare ost og sjokolade. Noe av det jeg har lagt aller mest merke til, er den gjennomgående høye kvaliteten. Selv på mer uformelle steder er det fokus på økologi og sesongvarer, og porsjonene er generøse.

Dette er ikke en full guide, men en liten samling spesialiteter jeg synes du bør smake hvis du besøker Zürich. Her er listen min med alt det gode du ikke må gå glipp av:

Gipfeli

En gipfeli er litt som en blanding mellom en fransk croissant og en dansk giffel. De finnes med ulike typer fyll og topping, og jeg er fullstendig forelsket i sjokoladevarianten, Schoggigipfeli. Når jeg ikke spiser Bircher müesli, tar jeg gjerne en gipfeli med syltetøy og en stor kopp cappuccino til zmorge (frokost).

Züri Gschnätzlets

Züri Gschnätzlets er en Zürich-klassiker med kalvekjøtt og sopp i kremet saus. Jeg er helt vilt begeistret for versjonen på Kronenhalle, hvor den står på menyen som ”Kalbfleisch geschnetzelt Kronenhalle”. PS: Husk å bestille et glass sveitsisk vin til.

Sjokolademousse

Det sier seg jo selv at et sjokoladeland som Sveits også har noen helt fantastiske desserter. Klassisk sjokolademousse står på menyen mange steder, og Kronenhalle (igjen!) gjør det helt eksepsjonelt bra.

Bircher Müesli

Birchermüesli ble oppfunnet av den sveitsiske legen Maximilian Oskar Bircher-Benner, som serverte blandingen til pasientene sine i Zürich. Den opprinnelige oppskriften inneholdt sitronsaft, bløtlagt havre, nøtter, eple og kondensert melk, men i dag finnes det mange ulike varianter. På hotellfrokoster får man gjerne yoghurt blandet med müesli, som man selv kan toppe med frukt, frø og honning.

Ostefondue

Fondue forbindes gjerne med den fransktalende delen av Sveits, men Zürich har flere gode fonduerestauranter. Fribourger Fonduestübli er en klassisk sveitsisk fondueplass med trepanel og rutete duker – og de serverer en fantastisk fondue. Prøv den klassiske Moitié-Moitié med halvparten Gruyère og halvparten Vacherin.

Vegetarisk mad på Hiltl

Verdens eldste vegetarrestaurant er mer enn bare en restaurant – det er også en bar, en rooftop og en nattklubb, med flere filialer i hjertet av Zürich. Prøv den imponerende buffeten (man betaler etter vekt), eller gå for deres populære Hiltl Burger uten kjøtt.

Rösti

Rösti er en slags potetkake laget av revet potet. På restauranten eCHo på Marriott kan man sette sammen sin egen rösti med ulike toppinger. Jeg anbefaler Appenzellerost, tomat og skinke – skikkelig godt!

Luxemburgerli

Det var en konditor fra Luxemburg som fant opp de pastellfargede Luxemburgerli hos Sprüngli. De ser ut som små macarons, men er mindre og luftigere. Når du først er innom Sprüngli, bør du også prøve sjokoladetrøflene deres – spesielt de med Fine Champagne.

På min to-eat liste:

Älplermaggronen: En slags sveitsisk mac & cheese.

Cervelat: En klassisk sveitsisk pølse.

18. juni 2025

Mitzie Mee Blog

Små øjeblikke og store oplevelser – Hverdagsglimt og eventyr