I Ubud hadde vi leid en villa som lå godt skjult nede i en liten sidevei til en av de mest trafikkerte gatene i byen. Vi hadde vår egen hage med basseng, men ellers var det ikke noe luksuriøst over villaen, som var tradisjonelt innredet og bare hadde 2,5 stjerner på Hotels.com.
Bali Putra Villa besto av flere utleievillaer og leiligheter, og oppe ved hovedveien lå resepsjonen og en liten kafé hvor det ble servert frokost hver morgen.
Man kunne velge mellom ulike eggeretter samt stekt ris og nudler, men etter at jeg smakte bananpannekakene den første morgenen, holdt jeg meg til dem resten av uka – de var skikkelig gode.
Soverommet mitt lå i andre etasje, og jeg hadde en nydelig balkong med utsikt over hagen. Sengen hadde myggnett, men første kvelden glemte jeg å slå det ned før mørket falt på, og da hadde myggene allerede kommet seg inn. De balinesiske myggene syntes visst at jeg smakte godt, for de koste seg skikkelig gjennom natta, og jeg våknet full av stikk. Resten av nettene husket jeg å dra ned nettet i god tid, og da sov jeg som en stein og våknet uthvilt og klar kl. 6 hver morgen. Jeg vet ikke om det var den myke sengen eller det faktum at jeg trente yoga i tre timer hver dag – men jeg sov utrolig godt.
Det ble gjort rent hver dag, og hver ettermiddag kom en kjempehyggelig gartner og plukket opp løv, så det alltid var ryddig og pent i hagen og rundt bassenget. Han skrudde også på verandalyset hver kveld når solen gikk ned, så vi kunne finne veien tilbake etter middag. Villaens kjøkken lå ute på den lille verandaen, hvor mamma og pappa gjerne satt om kveldene – i behagelig nærhet til de kalde ølene i kjøleskapet.
Badet var nyoppusset og virkelig fint. Det var godt med varmt vann og helt greit trykk i dusjen, når man først fikk justert de ganske følsomme innstillingene. Jeg elsket gulvet, som besto av løse steiner.
Villaen lå omgitt av frodig natur, og hos naboen vokste det et papayatre som mamma fort fikk et godt øye til – hun vurderte flere ganger å stjele en frukt. Om kvelden var det fullt av rare dyrelyder når man gikk langs stien tilbake til villaen. Det er jo ikke til å unngå at noe av dyrelivet blir med inn også – vi hadde blant annet en liten øgle på badet sammen med en snegle. Det var også flere edderkopper, men de var små og ikke av den typen som skremmer noen.
Hovedmålet med reisen var å gå på yoga på Yoga Barn, og jeg valgte i stor grad Bali Putra Villa på grunn av beliggenheten. Det tok bare 5–10 minutter å gå dit fra villaen, så vi kunne rulle ut av sengen kl. 06:30 og fortsatt være i god tid til morgenyoga kl. 07.
Jeg synes servicen og standarden på Bali Putra Villa var bedre enn de 2,5 stjernene skulle tilsi, og det var deilig å ha egen hage og basseng. Personalet var hyggelige og imøtekommende, men ikke alltid så effektive. Men så lenge man ikke forventer internasjonal standard og luksus, tror jeg de fleste blir positivt overrasket – for det villaen kanskje mangler i komfort, tar den igjen i sjarm og gjestfrihet.
Mange hoteller i Ubud har samarbeid med sjåfører, så man slipper å betale overpris for transport i byen. Men den ene gangen vi bestilte skyss via resepsjonen, ble vi ganske grundig lurt og betalte nesten dobbelt så mye for turen til restauranten som det kostet å komme tilbake med transport ordnet av restauranten selv.
